Venstre har en visjon om det liberale og sosiale kunnskapssamfunn.
Vi vil skape kunnskap til flest mulig!
Hva kan da være bedre enn å støtte opp om en organisasjon som bygger sitt grunnsyn på likeverd, vennskap og gjensidig tillit mellom mennesker — på omsorg og respekt for alt liv — og for at kultur og kunnskap skal bli bærebjelker i samfunnet!
En slik organisasjon er ikke moden for historiens skraphaug.
Folkeakademiet skal være et redskap for en bedre framtid. Men den setter også mennesket i sentrum. Å bidra til utvikling av enkeltmennesket har i alle år stått sentralt.
Folkeakademienes syn er at mennesker som er trygge på egen kultur og identitet står bedre rustet til å kunne skille mellom godt og dårlig, til å vurdere hva de vil motta og hva de vil forkaste av den omfattende påvirkningen alle utsettes for.
Folkeakademiet bidrar til at kulturtilbud innenfor et bredt felt når hele befolkningen, både gamle og unge, folk i arbeid, på skole eller i institusjon.
De tar også hensyn til at antall asylsøkere som bor i landsdelen er sterkt økende. Stadig flere kommuner tar i mot flyktninger som har fått bosettingstillatelse. Integreringsarbeidet må blant annet ha som mål at også det flerkulturelle skal bli en berikelse for alle innbyggerne i et samfunn.
Et av tema er «Fra innvandrer til medborger», (tema som går på å skape gode møteplasser og bidra til å øke kunnskapen om det flerkulturelle samfunnet).
Europa har en lang tradisjon for folkelig, politisk deltakelse.
Vaclav Havel sa for noen år siden at "det virker ikke lenger som om folk lenger tror de kan bestemme over sin egen skjebne". Han gjenkaller den gamle tanken om folkeopplysning:
Å tre ut at din selvpåførte umyndighet.
De frivillige organisasjonene — i alle fall de av dem som fremdeles har et snev av idelogisk ballast i lasterommet, kan være med og gi bilder som menneskene i dag trenger for å kunne styre utviklingen i en annen retning og gi tilværelsen mening. Blant disse organisasjonene er Folkeakademiet.
Folkeakademiet har de siste årene vist et stort internasjonalt engasjement. Nye satsingsområder og programmer som «Se verden i øynene», «Framtiden tilhører de unge», «Den kulturelle spaserstokken», «Fra innvandrer til medborger», m.fl. er viktige bidrag i samfunnsdebatten i dag.
Her framheves det at organisasjonen engasjerer seg i sider ved samfunnsutviklingen som har eller kan komme til å få konsekvenser for folk flest. Dette kan være lokale saker, men det er også viktig å skue ut over landegrensene.
Den globale urettferdigheten, de elendige levekårene som rammer en stor prosent av jordas befolkning og klimaendringene, er slike eksempler. Idegrunnlaget framhever dette ytterligere med sin påpekning av at folkeakademienes grunnleggende ideer bygger på verdenserklæringen om menneskerettighetene
Erfaringer fra folkeakademiets arbeid er at det er størst behov for et lokalt folkeakademi utenfor de større byene. I en landsdel med store avstander vil en stor del av befolkningen ha liten glede av de sentrale kulturinstitusjonene i landsdelen. I mindre byer og tettsteder er det mer tilfeldig hvilke tilbud som finnes for de ulike gruppene i befolkningen. Folkeakademiene kommer inn med aktuelle tilbud og nye impulser, og slik beriker kulturlivet lokalt.
Folkeakademiet er med på å gi bo-kvalitet til landsdelen gjennom et engasjerende, jevnt og stødig kulturtilbud også til mange av våre mindre lokalsamfunn.
Detter er spesielt viktig i tider som har nedskjæring og innsparing som hovedtema,
hvilket på lang sikt vil føre til en avfolkning i distriktene.
"Frihet til å bo der du vil" er et tema Venstres distrikspolitiske utvalget jobber med!
«Vi må bort i fra holdningen som i altfor stor grad preger det offentlige om at frivillig sektor eksisterer av seg selv og at når organisasjonene maser er de bare ute etter penger til å ansette flere folk. Husk at en lønnet medarbeider organiserer gjerne over 100 frivillige», sier frivillighetsforsker, professor Lester M. Salamon.
Nyere forskning dokumenterer at frivillig sektor har en uerstattelig betydning for demokrati, sosial integrasjon og samfunnsøkonomi.
Hva om denne frivilligheten ble borte? Da står vi tilbake med et langt fattigere samfunn.
Folkeakademiene i Norge blir i varierende grad støttet av fylkeskommunene. Eksempelvis gir Hordaland ca. 500.000.- kr. til drift og prosjekt (2007), Sogn og Fjordane 120.000.- kr., Rogaland 100.000.- kr. , Agder 140.000.- kr.
Folkeakademiet Hålogaland som dekker tre fylker med lange geografiske avstander, har hatt en årlig støtte via en post i Nordnorsk Kulturråd. Denne posten ble gradivis redusert fra 100.000.- kr. i 2005 til 75.000.- kr. i 2009 og kr. 0 i 2010.
Dette er et vedtak som vil ha fatale følger for Folkeakademiet Hålogaland og fører i ytterste konsekvens til nedleggelse av en tradisjonsrik organisasjon.
For å nå sine kultur- og distriktspolitiske mål er fylkeskommunen tjent med et godt samarbeid med Folkeakademiet. Folkeakademiene har en formiddlerrolle og når med sine arrangement alle alders- og interessegrupper.
Folkeakademiene må gis gode økonomiske rammebetingelser fra stat, fylkeskommunene og kommune for å kunne videreføre og fornye sin rolle som folkeopplyser.