Veien fremover for Venstre

Nestleder i Oppland Venstre Mikkel Dobloug snakket til Landsmøtet om veien videre under introduksjonen av temabolken: Ikke rød, ikk eblå men grønn og liberal.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Kjære Venstre

Høsten 2009 vant vi muligheten til å bli store.
Vi fikk muligheten til å riste av oss gamle skjeletter.

Høyre har giftet seg med det brunflekkete FRP.
Sosialistiske Bondepartiet har forrådt sine egne og løpt inn i grisebingen til Arbeiderpartiet.
KRF har gått inn i en periode av stille bønn, som resulterer i mer ytterliggående kristenfanatisme, som vi må ta høflig avstand til.

Den gamle bygdalista sentrum, er stein død.

Venstre står igjen alene, vi har tatt plassen, og vi har fått albuerom til å vokse.
De albuene skal vi bruke, og de skal være spisse og målrettede. Om 70% av norske velgere hater oss, har det ingenting å si så lenge 30 % elsker oss, og stemmer på oss.

Venstre er ikke et kompromiss. Vi er ikke blå, vi er ikke røde, vi er den grønne og liberale tredje vei.

De andre har brent bruene til oss, og vi er lykkelige for det.

Høsten 2009, døde det gamle venstre og ble gjenfødt etter 40 års ørkenvandring.

Vi har 2000 nye medlemmer som brenner etter å gjøre noe for det eneste Sosial liberale alternativet i Norge.

Merk dere det. De brenner IKKE for Venstre, men for den Sosial Liberale idetradisjon vi skal føre videre.

Derfor er det viktig at alle nå vet hva Sosialliberalismen er. For Sosialliberalismen er verken schitzofren, vinglete eller utydelig.

Det var ingen tvil i den teksen “The Founding Fathers” skrev i den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776.
Det var ingen tvil i øynene til dem som stormet Bastilen i 1789.
Det var ingen tvil da våre grunnleggere gjorde Norge til en sosialliberal stat i 1814. (PAUSE)

Det er heller ingen tvil at lederne ikke gjorde dette alene. De fikk med seg de store massene, akkurat slik Venstre gjorde det for hundre år siden.
Det er ingen tvil, om at Venstre i dag må få med seg hele sin medlemsmasse i gjenoppbyggingen av partiet.

“Menn som har forandret verden, har aldri gjort det gjennom intriger med samfunnets ledere, men alltid ved å engasjere de store masser.” — det sa Napoleon Bonaparte.

Det vi trenger er et aktivt Venstre der medlemmene jobber jevnt og trutt med en stødig liberal flamme.

Politisk makt i et representativt demokrati, blir gitt de partier som synlig kommuniserer gode løsninger på de utfordringene velgerne er opptatte av. (PAUSE)

Det er vanskelig å finne løsninger når en ikke vet hva utfordringene er.
Det er umulig å kommunisere når en ikke blir sett. (PAUSE)

De beste samtalene jeg har hatt, er når jeg har fått lov til å snakke om det jeg er opptatt av, til noen som har vært villige til å lytte.

Politikere flest er pratmakere, og elsker sin egen stemme.
Statsmenn lytter, og snakker igjennom handling, og ikke med ord. (PAUSE)

Lokallaget der jeg kommer ifra har erfart at personlig kontakt med borgerne er den kjappeste, enkleste og sikreste måten å spre det sosialliberale budskap.
Bare den siste uken har Nord Fron Venstre fått 6 nye medlemmer ved å stå på Stand en dag på kjøpesenteret, og 5 potensielle velgere i Fagernes til fylkestingvalget. Alt dette bare ved å være tilstede og lytte!

Derfor må vi alle ut av dette rommet, ut den døra der, ut på gater, torg, hjem til folk og lytte. Vi må ut og ha lyttende stands.

Lyttende stands som drar inn den informasjonen vi trenger for å i felleskap skape den virkelighetsnære sosialliberale politikken på de tingene velgerne FAKTISK er opptatte av, og ikke bare hva vi TROR de er opptatte av.

Pratmakeriets tid er over. Handlingens time er her.

Kommunegrenser er kun linjer på et kart. Sterke lokallag som gjør nabolagene sterke, styrker seg selv ved å øke regionens kombinerte styrke. Vi kan ikke være oss selv nok, slik som Per Gynt, slik som de neskongene som regjerte på hver sin kant.

Vi kan ikke være konger på hver vår bitte lille lokallags tue. Selv om små tuer velter noen lass i ny og ne, kan vi aldri forme ett land på vippeposisjonens uforutsigbare alter.

Vi forakter vippeposisjon. Vårt mål er posisjon.

Thomas Paine sa følgende: Led, følg eller kom deg ut av veien.

Ingen av de andre partiene kommer til å si, hei Venstre, vil dere ha makt eller? Vi skal ikke ligge i veien, eller løpe etter slik andre partier gjør. Vi skal lede, det er den jobben vi må gjøre.

Det er ved å lede gjennom handling at vi oppnår den respekten, og den tilliten folket vil gi dem som er villige til å jobbe hardt for det.

Når vi som jobber for et mer Aktivt Venstre har vært på stand, har det skjedd store ting. Hvor er medlemmene i Sande Venstre og Klæbu Venstre? Reis dere opp og erkjenn deres synd. Dere viser statsmannskunst på det ypperste. Dere har holdt lyttende stands fra valgnederlaget og frem til i dag. Dere viser handlekraft, ved å være jevnlig tilstede og lytte til borgerne i sine kommuner. Jeg kan garantere at disse vil ha stor fremgang ved lokalvalget i 2011. (det er lov å klappe)

Disse vil ha mer fremgang enn de interne møters pratmakere som kommer drassende med en parasoll, litt drops, og noen kjedelige klistremerker tre dager før valget. Disse vil få bedre oppslutning enn tåkefystenes apostler, som ikke egentlig vil noe annet enn bare å prate, de som står i veien for de handligers kvinner og menn som vil gjøre en aktiv jobb for Venstre, for sosialliberalismen og for borgerne.

De som klarer å engasjere hele sin medlemsmasse jevnt og trutt, måned etter måned får fremgang og vinner. Dem som er alene, som aldri får med seg noen , som jobber seg i hjel og går alenegang til undergang, vinner lite annet enn bitterhet.

Ledelsens oppgave er å legge opp en strategi for seier, og den seieren er kun oppnåelig om et mer Aktivt Venstres medlemsmasse trekker i samme sosialliberale retning.

Følgende budskap kommer ifra de vi har møtt på lyttende stand:

Kompromisser engasjerer ikke.
Kompromisser skaper tvil.
Kompromisser samler ingen masser.
Kompromisser er vår sikre vei til døden.

Vi er gjenfødt, vi står alene i midten, og det er kun kjernen i vår grønne liberale flamme som kan bære hele Venstre videre. Flisespikkeriet innen den sosialliberale filosofi har vi ikke tid til nå. Vi må gripe sjansen og vokse. Vi har en jobb å gjøre, og den må HELE Venstre gjøre sammen. Den jobben gjør vi ute blant folk, ikke på interne vekkelsesmøter som i dag.

Vi i Venstre skapte landet i vårt bilde. Det er på tide at vi tar tilbake det som er vårt.

Lykke til med debatten.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**