Kampen for demokrati og menneskerettigheter står sentralt i en sosialliberal utenrikspolitikk. Det er en utfordring å sikre at markedsøkonomi og handel kombineres med liberale demokratier og menneskerettigheter. Venstres landsmøte vil derfor arbeide for at norske bedrifter som opererer internasjonalt ivaretar menneskerettighetshensyn og har større åpenhet om sin internasjonale virksomhet. Dette må også gjennomsyre norsk offisiell utenrikspolitikk. Vi trenger en konsekvent utenrikspolitikk som både ivaretar hensynet til demokrati og menneskerettigheter, men som også ser dette i sammenheng med norske næringsinteresser i ulike land. Vi kan ikke ensidig ha fokus på industriutvikling og næringsinteresser uten at hensynet til demokrati og menneskerettigheter samtidig ivaretas.
Venstres landsmøte beklager at dagens norske regjering ikke forholder seg konsekvent til en slik politikk. Spesielt tydelig blir dette i mange av de land vi har olje- og energisamarbeid med, men som ofte har mindre demokratisk styresett enn mange våre bistandspartnere.
Regjeringen oppfordrer private aktører til å investere mer i utviklingsland. Samtidig forvaltes Statens Pensjonsfond Utland på en måte som legger klare begrensninger på å investere i utviklingsland, selv i tilfeller der kombinasjonen av risiko og avkastning er i tråd med Stortingets retningslinjer for forvaltningen av fondet. I praksis investeres bare noen få prosent av kapitalen i utviklingsland, og mindre enn én prosent i Afrika.
Venstres landsmøte mener derfor at:
• Norsk samarbeid med andre land må være basert på brede utenrikspolitiske interesser. Hensynet til demokrati, menneskerettigheter og utviklingspolitiske målsetninger skal veie minst like tungt i samarbeidet med land med tungt norsk næringsengasjement, som overfor bistandspartnere.
• Norsk samarbeid med land som mottar mye bistand må også inkludere handelssamarbeid, industriutvikling, krav om oppbygging av rettsstat og bekjempelse av korrupsjon.
• En større andel av Statens Pensjonsfond Utland kan med fordel investeres i fattige land, med samme avkastningskrav som ved investering i rike land. I tillegg må regjeringen utvikle og finansiere andre ordninger for å gjøre kapital tilgjengelig for næringsliv i fattige land.