Livslang læring for alle!
Norges innbyggere er landets største ressurs. Kunnskap, kompetanse og arbeidskraft utgjør to tredjedeler av nasjonalformuen. Utvikling av det enkelte menneskes potensial er derfor det viktigste tiltaket for at det norske samfunnet skal ha en positiv velstandsutvikling etter oljealderen. Venstre vil sikre at alle får utvikle seg og bidra i samfunnet, uansett alder.
Venstre ønsker en permanent og sammenhengende organisering av voksnes læring, slik at "livslang læring" kan bli relevant, tilgjengelig og økonomisk overkommelig for alle gjennom livet. Livslang læring er et uttalt satsingsområde både i Norge og i EU, men videreutdanningstilbudene uteblir for de fleste både i offentlig og privat sektor.
Venstre vil for det første utvide Ungdomsretten slik at ingen blir stående uten rett til kompetansegivende utdanning i flere år før de fyller 25. Høyt frafall i grunnleggende utdanning vil kreve styrket innsats for karriereveiledning og ny utdanning.
Evalueringen av KUP (Kompetanseutviklingsprogrammet) viste at tilbudene fra de videregående skolene og høyskolene ofte er for lite relevante for de lavest utdannede voksne.
KUP-tiltakene nådde i perioden (2000-2006) godt ut til distriktene og til småbedriftene og industrien. Evalueringen foreslår mer permanente tiltak for fremtiden.
I dag er det i realiteten bare innbyggere nær høyskole- og universitetsbyer som har en viss mulighet for å følge studier i godt voksen alder. For tilreisende voksenstudenter blir det langt vanskeligere på grunn av bortfall av borteboerstipend og studentrabatter, samt for lave lånegrenser i Statens lånekasse, med mindre arbeidsgiver dekker studieutgiftene. For videreutdanninger lokalisert til distriktet må det betales relativt høy studieavgift. Den økonomiske byrden kommer i tillegg til utfordringene etablerte voksne har ved fravær fra jobb, omsorgsoppgaver og andre samfunnsforpliktelser. I sum motiverer ikke dette til videre utdanning.
Venstre mener at bedrifter eller organisasjoner som har et definert behov og et tilstrekkelig antall studenter, må få direkte tilgang til statlige midler for å kjøpe relevant utdanning fra
utdanningsinstitusjoner etter at en anbudskonkurranse er gjennomført. Det vil bidra til at flere får tilgang til å studere samtidig som de jobber og ivaretar sine øvrige ansvarsområder.
Livslang læring vil bety at samfunnet også tilrettelegger for dem som defineres som pensjonister. Stadig flere seniorer vil ha interesse av å delta i kompetanseutvikling for videre arbeid, for innsats i frivilligheten eller for personlig stimulans, helse og velvære. Seniorenes aktivitet og arbeidskraft, erfaring og kunnskap vil være til stor nytte for det framtidige samfunnet. Venstre vil
· Utvide Ungdomsretten, slik at den enkelte får sammenhengende rett til kompetanseutvikling.
· Stimulere lavt utdannede til utdanning i voksen alder
· Øke takten i etableringen av partnerskap for karrieresentre i alle landets fylker
· Tilrettelegge for fortsatt kompetanseutvikling for seniorene
· Ha et tettere samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner på alle nivåer for å styrke læring på arbeidsplassen.
· Ha permanente ordninger for statlig finansiering av videreutdanninger som er etterspurt av bedrifter eller organisasjoner i distriktene.
Fornybar framtid i nord
Venstre mener olje- og gassutvinningen utenfor Nord-Norge må begrenses, slik at de kystnære områdene og torskens tradisjonelle gyteområder ikke blir utsatt. Tradisjonelle fiskerier og framtidas muligheter for å skape nye mat- og medisinprodukter fra havet representerer en verdi og en fornybar ressurs, som tilsier at Norge har et globalt ansvar og må praktisere en føre-var-politikk. Venstre ønsker en bærekraftig og framtidsrettet næringsutvikling i Nord-Norge.
Venstre vil ha en helt annen takt i utviklingen av fornybar energi og grønne arbeidsplasser enn det Regjeringen legger opp til. Bedrifter og kunnskapsinstitusjoner i landet, ikke minst den nordlige landsdelen, har allerede mye kompetanse på ulike former for fornybar energi. Det må politiske løsninger til for å omsette kunnskap til kraft og gjøre produksjon av fornybar kraft lønnsom. Fravær av nødvendige støtteordninger har ført til at norske selskaper, som for eksempel Statkraft og Hammerfest Energi, har flyttet sin fornybarsatsing ut av landet.
Med den statsstøtten som nå gis gjennom Enova, vil det ta fire år å bygge ut 1 Twh vindkraft i Norge. Det vil si at med dagens tempo tar det 60 år å bygge ut nok vindkraft til å erstatte energibruken fra olje- og gassproduksjonen alene. Venstre vil ha utbygd 9 TWh vindkraft innen 2013, fortrinnsvis til havs. Dette må skje gjennom et grønt sertifikatmarked, pålegg om elektrifisering av oljesokkelen og økt statsstøtte til produsenter av fornybar energi.
Uansett hva en måtte mene om olje- og gassutvinning, må vi om få år ha på plass alternative energiløsninger. Troms Venstre mener det er på høy tid å satse på vindkraft, småkraftverk, bølgekraft og andre fornybare energikilder. Dette kan bli den neste store næringen i nord og gi langt mer varige arbeidsplasser enn oljeindustrien, og vi bidrar samtidig til å skape ei framtid med langt lavere klimagassutslipp.
Styrk vilkårene for etablerere
Venstre ser det som avgjørende at landet har en politikk som gjør det attraktivt for flere å skape sin egen bedrift med en eller flere nye arbeidsplasser. Det er spesielt viktig at unge mennesker får vilkår som gjør dem i stand til å etablere seg i tidlig arbeidsdyktig alder og realisere framtidas produkter og tjenester. Utfordringene gjelder først og fremst de sosiale og økonomiske vilkårene i startfasen, mulighetene for tidlig kapitaltilgang, og terskelen for å ansette flere i egen bedrift.
Det er myndighetene som setter premissene for nyskaping og kreativitet. Venstre mener at følgende tiltak vil kunne avhjelpe situasjonen for etablerere:
– Gi eneansatte i egne selskaper samme skattefradrag for innbetaling til egen tjenestepensjon som alle andre.
– Likestill selvstendig næringsdrivende med arbeidstakere med hensyn til sosiale rettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn uten å øke trygdeavgiften.
– Gi foretak ekstra bunnfradrag, slik at de små får økt overlevelsesevne.
– Innfør et eget skattefradrag for bedrifter som driver aktiv knoppskyting og etablererbistand overfor startere.
– Legg til rette for et mer fleksibelt arbeidsliv ved økt adgang til midlertidige ansettelser og overtid i små bedrifter, noe som styrker både arbeidstakerens og bedriftens framtidige muligheter.
– Gi lån som forskudd ved tilsagn fra Innovasjon Norge siden utbetalingene kommer i etterkant.
Ettersendt etter fristens utløp:
Ja til nasjonalt senter for skredvarsling
Venstres landsmøte mener at Norge bør lære av andre land og opprette et nasjonalt skredvarslingssenter for å få mer kunnskap om snøskred og forebygge skredulykker.
Friluftslivet vårt har endret seg de siste årene og det blir stadig flere som ferdes i fjellet enten ved å dra på toppturer eller ved å kjøre snøscooter. Et nasjonalt skredvarslingssenter vil kunne samle all informasjon ett sted, og dermed være i bedre stand til å gi daglige varsler for skredfaren i fjellet,
Bare i løpet av det siste året har fem mennesker mistet livet snøskredulykker. I løpet av 37 år har 180 mennesker mistet livet i snøskred i Norge, de aller fleste var skiløpere. Erfaringer fra andre land som USA, Canada og alpelandene viser at man gjennom opprettelsen av et nasjonalt skredvarslingssenter har klart å redusere antall ulykker gjennom forebygging og bedre varsling.
I dag går det kun ut skredvarsel når det faren er på nivå 4 eller 5 (på en skal fra 1 til 5). Imidlertid skjer 90 prosent av ulykkene på nivå 2 eller 3. Dette viser at det er et behov for bedre varslingssystemer samt mer kunnskap blant de som ferdes i fjellene og langs skredutsatte veier. Et nasjonalt skredvarslingssenter vil også gi et bedre beslutningsgrunnlag for når enkelte rasutsatte veier bør stenges og rasutsatt bebyggelse bør evakueres.
For fremveksten av det nye friluftslivet og turistnæringen vil det være helt avgjørende at folk blir møtt med mye bedre informasjon om hvordan de skal kunne ferdes sikrere i fjellet.
Tromsø bør være en naturlig lokalisering for et slikt senter. Med over 100 fjelltopper over 1000 moh. innenfor kommunegrensene og et meget aktivt friluftsliv kombinert med store kunnskapsinstitusjoner vil et slikt senter få gode rammer og rammevilkår for å kunne lykkes med sitt arbeid.
Venstre vil:
– at det opprettes et nasjonalt senter for skredvarsling
– at senteret lokaliseres i Tromsø