Per Magnus Finnanger Sandsmark (20) bor i Halden og er leder i Østfold Unge Venstre. Han er også kulturpolitiker i hjembyen.
Henry Mogstad (71) bor i Moss og er kasserer i Østfold Venstre. Han satt i bystyret i Moss hele 60-tallet, siden for Det Liberale Folkepartiet. I 1995 ble han varaordfører for Venstre i Moss.
Festtale til Venstres landsmøte i Sarpsborg 17. april 2010
Hver søndag setter rundt 40 000 Venstre-velgere seg foran TV-en for å se om Kim i Himmelblå er død eller ikke. Og det forstår jeg. For folka i Himmelblå kjemper en evig kamp for å beholde det mikroskopiske lokalsamfunnet sitt. Vi Venstrefolk kjemper en evig kamp for å forsterke det mikroskopiske partiet vårt.
Folka i Himmelblå kjemper fordi de vil bevare samfunnet de er vokst opp i. Men hvorfor kjemper egentlig vi i Venstre for å bevare vårt parti?
Reisen inn i det andre 10-året av 2000-tallet har startet. Toget er i ferd med å forlate perrongen. Så la oss stige på og ikke vente på at toget kommer, for det tar sin tid for tiden.
Dette lyder akkurat som starten på et innlegg for Venstre i skolevalgene i 1989, altså for 20 år siden. Det fortsatte: Ikke la oss gjøre som bergenseren som kom halsende ned på kaia til fjordabåten i det den forsvant fra kaia og ut på Vågen. Han slengte kofferten i kaikanten og brølte: "Der gjekk båten til helvete, og eg skulle vere med"
Den jobben vi nå står foran vil avgjøre hvordan skuta skal styres og hvilken kurs vi skal ta.
Venstres landsmøte skal nå stake ut kursen og fortelle oss hvilke verdivalg vi må foreta dersom det ikke skal gå galt av sted. Vi må sørge for at ungdommer overtar et Norge hvor kunnskap, miljø og velferd er i fokus. Der Marit i Himmelblå får lov til å starte for seg selv, kjøpe inn delikate nisjeprodukter fra lokale matprodusenter og spre kaffelatte til bygde-Norge. Dette minner meg om da tre unge gutter i Hobøl stiftet parti for å få pub til bygda og suste rett inn med to i kommunestyret.
Nettopp dette ble også sagt i talen for 20 år siden: Berge miljøet, står det i talen. Livsmiljøet på kloden vår er ute av lage, temperaturen på pasienten er bokstavelig fortsatt økende, og dette har vi i Venstre sagt fra om i mer enn 20 år. Det hjelper oss ikke å snakke om pensjonsfondet i år 2040 slik Carl I. Hagen gjør, om jordkloden da ikke er ubeboelig.
Vi har 10 år på oss til å redde kloden og la oss gjøre det sammen, stod det i talen fra 1989. Over 20 år er gått, og kanskje la vi på litt, men det betyr at vi må sørge for at vi gjør det vi burde gjort da, nå:
Opprenskningsaksjonen må vi imidlertid samles om å bekoste og til det trengs et livskraftig næringsliv, som både kan renske for egen dør og for alle gamle synder. Det vi i Venstre har sagt om nyskapning og optimisme må komme på plass uten at vi fortsatt skal dytte søpla over til naboen.
Dette er fortsatt det Venstre jeg talte om for 20 år siden da vi gikk inn for at retten til — rent vann, ren luft og ren jord — skulle grunnlovsfestes.
Vi må også satse på skaperkraften hos den enkelte innenfor rammer som gjør at han/ hun ikke ødelegger livsmiljøet for oss andre.
Marit og de andre i Himmelblå gjør den sosialliberale drømmen forståelig for folk flest. Vi ser en fisker som starter barnehage. Vi ser overentusiastiske eks-rådmenn som vil investere i fornybar energi. Vi ser at gale mannfolk gjør om gårdsbruk til whiskeyproduksjon. For å si det på en vanskeligere måte: Vi ser lavutslippssamfunnet, velferdssamfunnet og kunnskapssamfunnet. Venstre vil jo at hele Norge skal bli som Himmelblå-øya Ylvingen, men med et litt bedre kollektivtilbud. Og det innviklede privatlivet bryr vi oss ikke med. Vi er tross alt liberalere.
Så hva med velferdsstaten? — Største trussel her er at det synes å være en offisiell filosofi at alle har "Rettigheter, men kun staten har Plikter". Her må vi jobbe for at det gamle slagordet "Gjør din plikt — krev din rett" kommer til heder og verdighet igjen.
I boka "Velsigne kjeften, din prest" av Venstremannen Ivar Grimstad fra Sunnmøre står det: 99-årige Petrine i Norddal var overtydd Venstre-velger, men no var sonesonen komet på kompplass på Arbeiderparti-lista til Stortingsvalget, og det sto til han sjølv om plassen på Løvebakken skulle bli hans. Derfor gjekk han også til si gamle bestemor for å få hennar stemme om ikkje anna denne eine gongen. Greidde du å gjere hinnje Petrina til arbeidarpartiveljar? spurde grannane. Nei, – ho er enda merkjeleg klar i hauda, sukka kandidaten.
Men det er ikke bare et klart hode som trengs for å stemme Venstre. For til tross for at man har to foreldre som er svorne Venstre-folk er det ikke fordi man er offer for en liberal oppvekst at man stemte Venstre. Til tross for at man var Venstre-barn måtte man legge seg ni i helgene, om man ikke spurte pent om å få se Med hjarte på rette staden. Jeg valgte Venstre fordi jeg mener Venstre har hjarte på rette staden. Venstres hjerte banker ikke for markedet eller staten. Venstres hjerte banker for mennesket, miljøet, mangfoldet og mulighetene. Og Venstre har ei framtid. På få måneder har Råde Venstre fått 700 medlemmer til facebookgruppa si "Råde opp av grøfta". Det viser at Venstre også har en framtid oppe av grøfta.
Og for å få til det må vi være et lag — og det beskriver en annen eldre Venstre-dame, tidligere programsekretær i NRK, Helene Freilem Klingberg på en god måte i diktet "Et møte":
Et møte mellom mennesker
i nærhet, la oss få.
Et samvær for å tale, å lytte og forstå,
Et fellesskap av venner.
som vil hverandre vel,
og det hver enkelt kjenner
her er jeg meg selv.