Kronikk – av Andre N. Skjelstad, fylkesleder i Nord-Trøndelag Venstre
Parlamentarisk leder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, sier det er uaktuelt for partiet å se at lokalsykehus blir lagt ned. Han vil at dagens akutt- og fødetilbud i "all hovedsak" må videreføres ifølge NRK. Hans regjeringspartner og statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, statssekretær for Arbeiderpartiet, Roger Ingebrigtsen, sier at hans parti støtter den pågående omleggingen av helseforetakene.
Statssekretær Ingebrigtsen (AP), prøver å gi et inntrykk av at lokalsykehusene kan bestå, selv om den akutte kirurgiske beredskapen opphører. Erfaring viser at slik nedlegging vil føre til trinnvis nedbygging av de lokalsykehus som rammes. Et godt eksempel er Florø sykehus i Sogn og Fjordane. Fylkessykehuset i Florø var en stor arbeidsplass med om lag 260 ansatte og rekrutteringen til stillinger ved sykehuset var god. I løpet av de siste 7 årene har sykehuset mistet kirurgisk sengepost, kirurgisk dagbehandling og kirurgisk poliklinikk. I 2005 fikk sykehuset status som Nærsykehus og i dag er det 36 personer som har sin arbeidsplass på det som var et lokalsykehus i Florø.
Venstre har programfestet at sykehusene skal ha et minimum av akuttfunksjoner med differensiert innhold avhengig av avstand til andre sykehus. Et lokalsykehus uten akuttberedskap går utover sykehuset i sin helhet. Derfor er det grunn til å betrakte den sykehusdebatten som nå pågår i Nord-Trøndelag med bekymring. Lokalsykehusene er viktige for både store og små samfunn, og vil i fremtiden utgjøre de ultimate kompetansearbeidsplasser i distriktene. Vi må derfor ha fullverdig akuttberedskap og fødeavdelinger i Levanger og Namsos. Høyspesialisert medisin skal derimot foregå på sykehus hvor den enkelte har tilstrekkelig pasientgrunnlag til å gi nødvendig erfaring og kompetanse.
Flere helseoppgaver må i fremtiden løses nærmere den enkelte bruker gjennom å bygge opp et bedre tilbud i en forsterket primærhelsetjeneste. Ved å styrke primærhelsetjenesten og ved å bedre samhandlingen mellom sykehus og primærhelsetjenesten vil vi kunne få færre re-innleggelser i sykehus, bedre rehabilitering og økt verdighet.
Det er all grunn til å frykte at å bygge ned lokalsykehusene vil ha flere ringvirkninger for hele helsetjenesten i lokalsamfunnet. Stikkord er rekruttering, stabilitet og kvalitet. I distrikts-Norge øker nå bekymringen i befolkningen for lokalsykehusenes fremtid nå som de regionale helseforetakenes strategidokumenter blir offentliggjort. En gruppe har lagt frem ulike modeller for sykehusstrukturen i Nord-Trøndelag. Skal Sykehuset Namsos styrkes på bekostning av Sykehuset Levanger, eller omvendt? Eller skal begge sykehusene fortsette som i dag?
Slike forslag skaper stor usikkerhet, særlig for yngre mennesker i etaberlingsfasen. Samtidig er det viktig å tenke langsiktig rekruttering av helsepersonell, særlig i et distriktsfylke som Nord-Trøndelag. Et lokalsykehus uten akuttberedskap går utover sykehuset i sin helhet.
Det er opplagt en påkjenning for folk, dersom de må reise eller fraktes i timesvis for å komme til sykehus. Helse handler også om hvordan vi føler oss, ikke bare hvordan vi har det rent fysisk. Den følte trygghet er viktig, dagens Regjering svekker denne tryggheten for folk i Nord-Trøndelag.
Trygve Slagsvold Vedum mener at dersom det viser seg at store områder får for dårlig akuttilbud må statsråden inn å styre helseforetakene politisk. For å gjøre en ting klart. Venstre vil opprettholde helseforetakene, men vil foreta en grundig gjennomgang med mål om en mer forsvarlig økonomistyring. Likevel har han et viktig poeng, nedleggelse eller opprettholdelse av lokalsykehus er et politisk spørsmål.
De siste dagers mediedebatt mellom representanter for regjeringspartiene kan oppsummeres på følgende måte; Arbeiderpartiet bygger ned sykehus i Distrikts-Norge, Senterpartiet sier det motsatte, men ser en annen vei når det kommer til handling.