I USA har Obama har slitt hardt for å få gjennomslag for sin helsereform. En reform med et innhold som vi her i landet har tatt som en selvfølge over lang tid. Vår regjering går enda lenger ved å legge fram en samhandlingsreform som kommer til å favne enda større utfordringer enn det NAV har fått til nå.
Målsettingen er klar: Pasienten skal få bedre behandling der vedkommende bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere.
Det betyr at kommune og sykehus med spesialhelsetjeneste må samarbeide om oppgaver og økonomi som skal styrkes innen kommunen, og veksten i sykehusene skal bremses.
Så langt høres dette flott ut, men jeg sitter med flere spørsmål enn svar når jeg prøver å lese noe av meldingene. Er det laget noen analyser eller konsekvensutredninger om dette store området?
Vi har 14 kommuner i Vestfold. Her skal det bygges det som kreves. Det sier seg selv at de små kommunene ikke er i stand til å innfri disse påleggene. Det må bli interkommunale helseforetak med en vertskommune som forplikter.
Det skal innføres en kommunal medfinansiering av spesialhelsetjenester og overføre det økonomiske ansvaret for utskrivingsklare pasienter ved sykehusene til kommunene. Økt mulighet for rask utskriving fra sykehus skal gi økonomisk gevinst og reduserer forbruket av spesialhelsetjenesten. Etter sykereformen 2002, har sykehusene i forhold til bevilgningsrammene vært ute av kontroll. Nå skal vi på en ny måte få mer igjen for hver krone? Det blir utfordringen m.h.t. prioriteringer og ressurser til kroniske sykdommer og funksjonshemninger.
Hvor er lokalsykehusets plass? Samhandlingsreformen bruker ikke betegnelsen «lokalsykehus», men “distriktsmedisinske sentra-helsehus”.
Skal f.eks. Larvik sykehus bli et såkalt «helsehus», styrt av kommunestyret. Og hva med Kysthospitalet i Stavern? Skal dette tilbudet ligge under spesialhelsetjenesten eller et kommunalt foretak?
“Helsehuset” skal bygges ut for døgnobservasjoner og utredning for helhetlig rehabilitering i pasientenes nærmiljø. Kommunen skal løse oppgaver som spenner seg fra økt innsats i forebyggende og helsefremmende arbeid, til oppbygging av døgnplasser for å kunne behandle enklere medisinske tilstander og unngå innleggelser i sykehus.
På landsbasis skal det opprettes 2000 nye fastlegestillinger for å gi pasientene bedre tid under konsultasjonene? Hva med andre innen helseforetak; terapeuter, pleiere og psykologer m. m.?
Hvor skal de hentes fra? Sykehusene?
Utviklingen skal føre til en kommuneforvaltning overlatt til en egen administrasjon og et styre valgt av og blant kommunestyrene.
Det betyr at storting og regjering ikke lenger trekkes formelt inn i prosessen, noe de kanskje selv heller ikke ønsker.
Erna Ekenes Olsen
Fylkes -og lokalpoltiker, Larvik