Skal vi lokalt ha muligheten til å tilby innbyggerne pålitelige velferdstjenester i framtida, kan vi ikke overlate kommunestruktur- og velferdsdebatten til stortingspolitikerne alene. Det er vår plikt lokalt å synliggjøre hva som skal til for å ivareta velferdstilbudet. Hvordan vi skal organisere oss for å klare det. Dersom vi lokalt ikke gjør det, svikter vi vår oppgave overfor borgerne. Velgerne burde faktisk boikotte de partiene som lokalt ikke ønsker å klargjøre sitt standpunkt.
Jeg synes det er feigt av lokalpolitikere å ikke være tydelige på hvordan de vil organisere egen kommune for å kunne gi et pålitelig velferdstilbud til innbyggerne. Stortinget skal bestemme kommunestrukturen men hvilken anbefaling vil lokalpolitikerne gi? Det er det interessante for innbyggerne. Hvordan vil tjenestene bli i framtida? Min konklusjon; Skal velferdstilbudet opprettholdes og flere oppgaver overføres til kommunene der de hører hjemme, må vi ha større kommuner enn alle småkommunene vi har i dag.
Dagens kommunestruktur innbyr ikke til gode nok kompetansemiljøer dersom mer av velferdstjenestene skal legges til kommunene, slik samhandlingsreformen forutsetter. Innbyggerne vil tape på reformen. Derfor er det interessant med den konklusjonen som har kommet fram om undersøkelsen til Telmarksforskning (Moss Avis, 8. april). Her vil en større kommune spare langt mer i felles administrasjon enn vi taper i inntekter. Og i de femten første årene vil vi få ekstra resurser som vi kan bruke til å planlegge og utvikle trygge og pålitelige velferdstjenester.
Dersom flere kommuner i Mossedistriktet slår seg sammen kan vi spare inn resurser på mer effektiv administrasjon og bedre kompetansemiljøer. Samtidig vil vi få frigjort resurser til en pålitelig kvalitet lokalt. Er det noe vi har sett mye om i media, er det nettopp eksempler på at kvaliteten i tjenestene ikke alltid er som den burde være.
Kommuneøkonomien har aldri vært så dårlig som den er nå, om man ser bort fra de ekstraordinære tiltakene under finanskrisen. Kommuneøkonomien satte bunnrekord under Stoltenbergregjeringen i forrige valgperiode og rekorden på underdekning var det faktisk Stoltenbergregjeringen før det som hadde. Den som var mellom de to Bondevikregjeringene. Myten om dårlig kommuneøkonomi under en borgerlig regjering har Stoltenberg klart å gjøre til skamme både før og etter den siste borgerlige regjeringen.
Hvorfor trekker jeg inn dette i denne debatten? Jo, fordi dette viser at kommunene ikke vil få resurser nok til å drive velferdstjenestene på et høyere nivå i framtida. Den stadige debatten om eiendomsskatt viser det. Dette kommer ikke til å endre seg om vi ikke gjør noe radikalt med hvordan vi organiserer kommunene.
Et hovedargument mot større kommuner er frykt for et svekket lokaldemokrati. Min påstand er at borgerne får bedre lokaldemokrati når kommunene blir sterk nok til å ivareta innbyggernes interesser. Alternativet til større kommuner er lite handlingsrom og kutt i tjenestene fordi oppgavene blir for store. Et godt lokaldemokrati innebærer i realiteten å ha handlingsrom og noe å ha innflytelse over. I et lite fylke som Østfold vil uansett ikke kommunestørrelsen bli for stor, selv om vi hadde organisert fylket i en håndfull kommuner.
Får vi ikke større kommuner vil vi måtte lage oss kvasiløsninger eller interkommunalt samarbeid og selskaper som flytter styring og ansvar vekk fra oss folkevalgte, for å kunne gi innbyggerne et pålitelig velferdstilbud i framtida. Det vil være en reell svekkelse av lokaldemokratiet. Gir vi i stedet mer resurser til større kommuner vil tjenestetilbudet kunne utvikles.
Dette er for så vidt ikke et problem for Moss. Vi vil kunne klare oss ut fra egen befolkningsmengde. Men jeg synes det blir for feigt å si at dette er det kun stortingsrepresentanter som skal ha en mening om. De av oss som stiller til valg i 2011 må ha en formening om hvordan kommunen vår skal være organisert for å kunne gi egne innbyggere det tilbud de trenger.
Sindre Westerlund Mork
Gruppeleder i bystyret