I dag går politikerne i Aust-Agder inn for å godkjenne regionplanen for Agder, med et ambisiøst hovedmål om at vi skal bli internasjonalt ledende i å møte klimautfordringene. «Høye mål og lave utslipp», heter det så fint, men senere i samme møte kan fylkesutvalget komme til å motsi seg selv ved å gi et grelt, grønt lys for at enda mer handel skal skje med bil til Sørlandsparken og Stoa. Handelsbegrensningene legges utrolig nok på sørlandsbyene.
I forrige uke fikk den amerikanske klimaforskeren James Hansen den norske Sofie-prisen for sitt utrettelige engasjement for politisk handling som virkelig betyr noe for å redde livsmiljøet vårt. Et av hans poeng er at vi sier vi tar klimatrusselen på alvor, vi setter jo oss høye mål, men vi gjør i virkeligheten lite eller ingenting for å få til lave utslipp. Dette kalles gjerne grønnvasking og er slett ikke mer aktverdig enn hvitvasking.
Fylkesutvalget bør tenke på dette når de skal vurdere om planforslaget om handel i Aust-Agder er godt nok til at det kan sendes på høring. Rådet fra et samstemt kommunestyre i Grimstad, fra SV til Frp, er at fylkesutvalget heller bør sende planforslaget tilbake med beskjed om å prioritere mer miljøvennlig handel i byene.
Planforslaget er fylkets oppfølging av nasjonale bestemmelser om etablering av kjøpesentre.
Hensikten er god – «å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og (…) unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene».
Så klarer likevel fylkets fagfolk å legge frem et planforslag som vil stimulere den stikk motsatte utvikling: På Stoa, som er ekspressutbygd de siste årene, tillates likevel 30.000 nye kvadratmeter. I Sørlandsparken Øst, der IKEA bygger sitt største varehus i Norge, foreslås det et handelsareal i tillegg som er like stort som IKEAs gigantbygg.
Dette blir dramatisk for handelen inne i sørlandsbyene. Vi skal riktignok få lov til å bygge så stort vi vil innenfor såkalte sentrumssoner. Problemet er bare at disse sonene er bitte små, definert i 2001 og mange steder foreldet, men nå skal de altså binde oss i hele planperioden frem til 2020.
Kristiansand har i årevis utfordret de nasjonale bestemmelsene om å begrense bilbaserte kjøpesentre, Arendal har fulgt etter og satset uhemmet på Stoa.
Grimstad har vært lojal og aldri forsøkt å lage et nytt Stoa på Bergemoen eller et nytt Harebakken ved E18. Derfor er det provoserende og urimelig at ingen by begrenses så knallhardt i planforslaget som nettopp Grimstad.
Inspirert av Vestfold foreslås det et etableringsforbud på 1000 meter på hver side av E18 (200 m på sørsiden mellom Grimstad og Arendal). Dette fungerer muligens der byene ligger et stykke unna E18, men i Grimstad går altså E18 tett inntil sentrum og skiller vårt lille storhandelsområde Bergemoen fra resten av byen.
Skulle møbelbutikkene her ønske å utvide for å ta opp kampen mot IKEA, sier planen at de skal få nei. Sykkelbutikken som ligger her får heller ikke utvide, fordi sykler ikke er en av åtte varegrupper som planen vil tillate i slike områder. At byråkrater skal bestemme hvilke varer det skal handles med her i fremtiden er et planøkonomisk gufs fra gamle dager.
I Grimstad kommer vi til å kjempe for at handelsbyen skal ha en fremtid, fordi det er rasjonelt og miljøvennlig å knytte handel til arbeidssted, bosted og de opplevelsene byen ellers tilbyr. Når avstanden er mindre enn tre kilometer, foretas en fjerdedel av handelsreisene til fots eller på sykkel.
Grimstad kommune selv har et stort ansvar for å prioritere handelen i sentrum. Det tar vi, men vi må også kunne utvikle universitetsområdet og utnytte storhandelsområdet Bergemoen bedre.
Dette er så viktig for Grimstad at vi kommer til å bringe en fylkeskommunal plan som nekter oss dette inn for Miljøverndepartementet. Forhåpentligvis er avstanden mellom ord og handling mindre der.
Hans Antonsen
Ordfører (V) i Grimstad