Bæringene vil resirkulere, vil ikke kommunen?

Innbyggerne i Bærum er ivrige på å resirkulere og ta vare på miljøet. Bærum Kommune må kjenne sitt ansvar og legge til rette for at innbyggerne kan leve miljøvennlig, skriver Johannes Bangum som er leder i Bærum Unge Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Johannes Bangum

Johannes Bangum
Foto: Privat

Miljøverndepartementet har gjennomført en spørreundersøkelse om hva befolkningen i de største byene mener om kommunens forskjellige miljøtiltak. De har blitt spurt om hvor fornøyd de er med dagens ordninger. Resultatene er positive og nedslående på samme tid. Undersøkelsen “Fremtidens byer" viser at folk i Bærum vil ha mer satsing på miljøtiltak, samtidig som de ikke er fornøyd med den jobben kommunen har gjort på feltet.

Et av område folk mener kommunen gjør en veldig dårlig jobb på, er sortering av matavfall. Bærum kommune skårer 2,1, på en skala fra 1 til 6, blant befolkningen. Til sammenligning skårer Tromsø 5,0 blant sine innbyggere. Personlig syntes jeg det er rart at Bærum skorer i det hele tatt, med tanke på at kommunen ikke har et system for sortering av matavfall for privatpersoner. Under en femtedel av folk i Bærum sier at de sorterer matavfall. I Tromsø er tallet nesten ni av ti. Jeg klandrer ikke befolkningen i Bærum i det hele tatt. Når man ikke en gang har et system for resirkulering av matfall, blir det for mye å forvente at folk skal sortere på egenhånd.

Men her kommer det positive, nesten ni av ti personer i Bærum vil ha matavfallssortering. Det er forferdelig dårlig at kommunen ikke er villig til å lage et ordentlig system, når en så stor del av befolkningen er positive. Folk i Bærum vil være miljøvennlige, men kommunen vil ikke legge opp til det. Det er ille.

Som dere sikkert vet praktiserer Bærum kommune kildesortering av plast. Bærum Unge Venstre gjennomførte en spørreundersøkelse blant befolkningen om plastsortering. Det viser seg at hver femte bæring ikke sorterer plast. Til sammenligning er det oppunder 100 % som resirkulerer papir. Halvparten av de som ikke resirkulerer plast gjør det ikke fordi containeren alltid er full, eller fordi det rett og slett ikke finnes containere. Jeg syntes det er galt at denne store andelen av befolkningen i Bærum som vil resirkulere plast, ikke har mulighet til det fordi kommunens system er for dårlig.

Jeg bor på Fossum. Vi har en container på deling, fordelt på cirka 800 personer. Denne containeren er alltid full. Det blir for dumt å tro at 800 personer kan bruke en container. Min familie har nå fire fulle søppelsekker med plastikk liggende i boden. Hvis ikke dette systemet forbedres skal jeg personlig sette de fulle søppelsekkene foran rådhuset. Jeg forlanger at kommunen henter søppelet mitt og gir oss et bedre resirkuleringssystem.

En stor del av befolkningen mener det er et problem at miljøtiltak ikke settes høyt nok på den politiske dagsordenen. De mener det er en barriere for å være miljøvennlig. Når politikerne ikke er tydelig nok på hvor viktig det er å være miljøvennlig skaper det en usikkerhet rundt hvor viktig det egentlig er. Dette skaper en ond sirkel. Når befolkningen ikke mener det er viktig å være miljøvennlig, tør ikke politikerne å ta de nødvendige tiltakene, i frykt for å ikke bli gjenvalgt. Jeg mener denne undersøkelsen viser at befolkningen i Bærum, og Norge generelt, vil være mer miljøvennlig, og politikerne må ta de nødvendige tiltakene.

Befolkningen i Bærum vil være mer miljøvennlige, hvorfor er ikke kommunen det? Et bedre resirkuleringssystem vil ha en stor miljømessig gevinst. Resirkulering fører til at du kan bruke produktet igjen. Dette fører til mindre bruk av råmateriale, og mindre energibruk. Gassene fra kompostering av matavfall kan brukes til oppvarming. Dette er nødvendige tiltak for å redusere klimaproblemene. Bærum kommune bør være en fremtidsrettet kommune som tar klimaproblemene på alvor. Bærum Unge Venstre vil jobbe hardt for Bærum kommune gjennomfører endringene som trengs.

Johannes Bangum, leder Bærum Unge Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**