Kommunen driver butikk
Gunnar Hiim (Ap) roser kommunen som butikksjef — når kommunen omsetter eiendom, skaffer seg fortjeneste og bygger opp overskudd. Denne kommunale rollen er basert på et tydelig profittmotiv, en grådighet og en likefram kapitalisme. Den er åpenbart viktig for Ap-politikeren. Standpunktet kommer til uttrykk i Bygdebladet 25.mars 2010. Resonnementet er like tydelig som standpunktet: Kommunen skal kunne kjøpe jord billig av grunneier til fordel for framtidig utbygging — bolig, næring og annet. Når eiendommene enda ikke er regulert, kan kommunen presse fram en relativt lav pris. En mer eller mindre interessert grunneier vil lett la seg til salg — når mulighetene er enten noen millioner eller ingenting. Kommunen har da politisk makt til å holde prisen nede. Når så kommunen i neste omgang regulerer den innkjøpte eiendommen, vil kommunen kunne øke verdien på den samme eiendommen — før den omsettes. Det betyr at kommunen vil kunne selge til markedspris — med god fortjeneste. Kommunen bruker således sin doble makt til å berike seg. Hiim kaller denne kommunale muligheten "å tjene seg noen kroner". Er det fortsatt "noen kroner" hvis det kommunale overskuddet på utbyggingen av et samlet Sentrum viser seg for kommunen å være på 50 millioner? Og overskuddet blir tilsvarende på Vestre Goa? Dessverre vegrer kommunen seg for å vise disse tallene, selv på forespørsel. Tallene kommer nok når kommunen er stolt over sin kommunale kapitalisme.
Gjør det noe når og hvis overskuddet går til gode formål? Det kan sikkert gå greit når kommunen drysser på diverse prosjekter. Men dette er langt fra hele sannheten; noen blir den tapende part. Et eksempel og en prinsipiell innvending viser hvem og hva som belastes.
Kommunen solgte for noen år siden fem dekar i Sentrum til Block Wathne for 22 millioner — med formålet 69 leiligheter til salgs. Sannsynligvis kommunal rekordpris. Men hvem skal betale den siste prisen når boligkjøperne møter opp hos Block Wathne? Selvsagt blir den sosiale boligbygging svært tynn når kommunen er prisdrivende.
For det andre er denne formen for økonomisk planlegging i prinsippet svært betenkelig. Kommunen sukrer nemlig sine budsjetter nettopp ved hjelp av en slik form for omsetning. Og da er det kjøp og salg av jord som er "driveren". Kommunen regulerer og selger for utbygging, og kommunen skaffer seg profitt til å ta sine utgifter. Det betyr at på lengre sikt bindes de samme kommunebudsjettene til denne eiendomsomsetningen. Kulturlandskapet, jordbruket og den grønne kommunen blir taperen.
Thor Geir Harestad
Venstre