rganisasjonen «Stopp datalagringsdirektivet» har laget en egen høringsuttalelse som alle kan skrive under på. Vi gjengir høringsuttalelsen i sin helhet her:
Folkets høringsuttalelse mot datalagringsdirektivet
Vi som har signert denne høringsuttalelsen vil advare Stortinget mot å implementere datalagringsdirektivet i norsk lov.
Følgende argumenter er de viktigste for vårt syn:
1. Datalagringsdirektivet truer personvernet
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 8 slår fast at hvert enkelt menneske har rett til respekt for sitt privatliv og sin korrespondanse. Vi mener datalagringsdirektivet, som pålegger lagring av trafikk- og lokasjonsdata fra alle borgeres bruk av telefon, mobiltelefon, bredbåndstelefon, e-post og Internett i inntil to år, bryter med denne rettigheten. Ikke bare forsøker datalagringsdirektivet å gi staten full oversikt over hvem som kommuniserer med hvem, hvor det kommuniseres fra, når det kommuniseres og hvordan det kommuniseres. De elektroniske sporene som skal lagres vil også gjøre det mulig for staten å rekonstruere hverdagen til hver enkelt av oss. Dette mener vi ikke er i samsvar med bestemmelsene i EMK, og vi synes høringsuttalelsen tar alt for lett på dette.
2. Datalagringsdirektivet behandler alle som mistenkte
Datalagringsdirektivet bygger på en tankegang om at vi alle er potensielle lovbrytere som må overvåkes. Direktivet skiller ikke mellom mistenkte og uskyldige, og representerer med det en ny måte å drive kriminalitetsbekjempelse på som vi vil advare mot på det sterkeste. Vi ønsker alle å bekjempe kriminalitet, men bekjempelsen må skje i tråd med grunnleggende rettsstatsprinsipper. Å åpne opp for systematisk overvåking av personer som ikke er mistenkt for et straffbart forhold, slik datalagringsdirektivet legger opp til, hører ikke hjemme i en demokratisk rettsstat.
3. Datalagringsdirektivet vil skape falsk trygghet, kriminelle vil lett slippe unna
Selv om formålet med datalagringsdirektivet er å oppklare og bekjempe terrorisme og "alvorlig kriminalitet" er det svært enkelt for kriminelle å unngå å bli rammet av direktivets bestemmelser. Man kan for eksempel surfe via et åpent trådløst nettverk, ta i bruk anonymiseringstjenester som TOR eller kommunisere ved hjelp av Skype, Gmail, Hotmail, MSN eller andre internettbaserte kommunikasjonstjenester. Om man vil snakke i fred på mobil kan man benytte anonyme mobilabonnementer kjøpt fra utenlandske tilbydere. Dette vil kriminelle lett tilpasse seg og dermed er det lovlydige borgere som rammes av direktivet og ikke de som det er ment for.
4. Datalagringsdirektivet åpner for massiv overvåkning i fremtiden
Vi vet av erfaring at når man først begynner å lagre store mengder data vil flere gjøre krav om å få bruke dem. Da øker også sannsynligheten for misbruk eller at data kommer på avveie. I England der direktivet er implementert, har til sammen mer enn 600 forskjellige myndighetsinstitusjoner tilgang til de data som direktivet pålegger å lagre. Selv om man i høringsnotatet slår fast at bare politiet skal ha tilgang til de lagrede dataene er dette ingen garanti for at det ikke vil skje en formålglidning i fremtiden. Det er nok å forestille seg at andre enn politiet ber om tilgang til de lagrede trafikkdataene for å oppklare ulovlig fildeling eller innsidehandel.
Du kan også skrive under på denne ved å følge denne lenken >>