Det er nemlig en myte at alle drar til fjels i påsken. Men en ting har de fleste av oss som har hatt bypåske til felles. Vi har nytt stillheten og brukt de røde dagene i kalander til hjemlige sysler. Vi har kost oss innendørs med “påskekrimen” enten i bokform eller fra TV-ruten. Noen av oss har besøkt kunstutstillinger mens andre kanskje har fått med seg en kirkekonsert. Det er heller ikke få Bergensere som har gått tur i Fjellveien, på Lyderhorn eller kanskje på Stendafjellet.
Andre har brukt tiden til å puslet i hagen eller pusset båt for å gjøre den klar til vårens første seilas. Det vi alle har hatt felles er at vi har nytt den freden og roen som følger med påskeferien.
Den kalde og snerike vinteren har også endelig sluppet taket og de høye strømregningene har vi glemt for en stakket stund. Ja selv vannsparingen har vi glemt i de periodene når himmelens sluser endelig åpnet seg. Vinterens sprengfyring for å holde varmen har vi også lagt bak oss og i påsken har vi “kosefyrt” og tatt livet med ro.
De av turfolket, som denne påsken hadde lagt feriedagene til Hardanger, kan imidlertid høre til de siste “heldige påsketuristene” som har fått gleden av å feriere i det flotte fjordlandskapet som har gjort Bergen og Hardanger internasjonalt kjent.
De som har feriert i Hardangerområdet denne påsken er kanskje de siste som har fått oppleve “The Gateway to the Fjords”. En opplevelse og et begrep som i langt over hundre år har brakt store strømmer av turister nettopp til Bergen og til Vestlandet.
De av som vil å ta vare på kyst- og fjordlandskapet i Hardanger og som ønsker at storsamfunnet skal ta hensyn til dem som bor i disse områdene må nå si et kontant nei til Monstermastene. Av hensynet til alle dem som livnærer seg av turister og friluftsfolk som ønsker å oppleve uberørt natur , fri for de nye kablegatene”, må nå si et kontant nei til monstermaster, og ja til strømkabel i sjø og jord. Vi må stå skulder ved skulder saman med naturvernerne og reiselivsfolkene for å sikre at Hardanger fortsatt skal være uberørt av “Monstermaster”
For der er ikke for ingen ting at Statsnett sine konsesjonssøknader om å få bygge nye luftspenn på 420 kv fra Sima i Eidfjord til Samnanger, og frå Kollsnes til Mongstad med master på opptil 45 meters høyde, vekker en voldsom tverrpolitisk motstand i de kommunane som får mastene plantet i kulturlandskapet.
Det er av stor nasjonal interesse å forsvare nettopp dette unike kyst- og fjordlandskapet, samt næringsgrunnlaget og bokvaliteten for innbyggerne i de områdene som blir rammet av statsnettsvold mot naturen.
Fra eksperthold er det også sådd tvil om vi faktisk trenger den nye kraftledningen gjennom Hardanger. En modernisering og opprusting av det eksisterende krafnettet kan også gjøre nytte i så måte. Dersom det skulle vise seg at energiforsyningen faktisk krever at vi må utvide kapasiteten med nye kraftleidninger, er det slik jeg og Venstre ser det bare jord og eller sjøkabling som kan aksepteres i disse sårbare områdene. Ingen turister kommer til Noreg og Hardanger fort å se monstermaster. De vil som alle før dem oppleve naturen og ikkje bli møtt av 45 meter høye master som bryter landskapet.