Er lokalpolitikken i krise? TA tar opp spørsmålet gjennom sin leder den 11.03 og i et oppslag i samme avis. Det hevdes at det må tas radikale grep for å berge lokaldemokratiet. Demokratiet trenger fornyelse hvis det ikke skal forvitre.
Også valgforsker Anders Todal Jensen sier at utviklinga med stadig færre medlemmer i de fleste partiene, er svært bekymringsfull. Med få medlemmer får vi bare noen få aktive politikere — vi får et fåmannsvelde. Han sier at vi holder på å få “apatiske, sinte og forbannede velgere, som blir mer og mer kritisk til politikk” ikke minst fordi makta flyttes til Oslo og bort fra lokalpolitikerne.
Alle partiene er nå i startgropa og skal nominere folk til valglistene for kommunevalget. Er det slik at “bygdens beste menn og kvinner” stiller opp og deltar i utviklingen av sin kommune? Finner engasjerte borgere det interessent å delta i kommunestyret eller finner de andre arenaer hvor de kan bruke sitt engasjement? Og om få er villige til å stille opp, hva er grunnene til det?
Jeg tror svaret er sammensatt, men det er viktig at det stilles og det er viktig at vi finner svar – og at vi gjør noe med det.
Et viktig tiltak kan være at det legges bedre til rette for at de som er folkevalgt får delta i beslutningsprosessen på et så tidlig stadium at det er mulig å påvirke resultatet. Ulike parti representerer ulike holdninger og har forskjellig syn i en rekke saker. Skal vi få fram de gode ideene og de beste løsningene, er det derfor viktig at alle parti kan delta i prosessen så tidlig som mulig — og gjerne før saken legges fram for kommunestyret for avgjørelse.
Dersom det oppleves slik at alle saker er ferdigdiskutert og avgjort av posisjonen før politisk behandling, skjønner jeg at folk gir seg etter en periode i kommunestyret. Er det slik at posisjonen ikke engang begrunner sine standpunkt når det legges fram alternative forslag, blir det enda mindre meningsfylt å bruke sin fritid på politikk.
Inge Ryan, fylkesmannen i Nord-Trøndelag, ønsker “å slå et slag for kommunepolitikerne, heie på dem, og bevisstgjøre dem på at den jobben de gjør er utrolig viktig”. Han sier videre til TA at “kommunestyrene er det viktigste organet for utvikling av det norske samfunn.
Jeg er enig med han. Vi må få til en vitalisering av folkestyret, verdsete politisk engasjement og gjøre arbeidet i kommunestyrene meningsfull for alle lag av befolkningen. Selv om kommuneloven gir sine begrensinger tror jeg likevel det er viljen til involvering av alle folkevalgte som er avgjørende for om deltakelse i kommunestyret blir meningsfylt.
Faresignalene for vårt lokaldemokrati er der, valgdeltakelsen synker, utviklinga må snus.
Vi trenger samfunnsengasjerte innbyggere som sier ja når nominasjonskomiteen tar kontakt, borgere som er villige til å gjøre kommunestyret til “det viktigste organet for utvikling av det norske samfunn”, som fylkesmann Inge Ryan uttrykte det.
I