I Tønsberg mangler minst to forutsetninger som er nødvendig i en kulturhovedstad; lokaler og positiv politisk vilje. Nå vil Tønsberg kommune stoppe utviklingen av det nye kulturbygget, og mens de er i gang bryter de like godt samarbeidet med Teater Ibsen.
I Larvik har vi i hvert fall lokaler nok, så får vi se om vi har vidsynte folkevalgte som makter å se hvilken mulighet som har dukket opp.
Konklusjonen er uansett klar fra min side: Vi må få Teater Ibsen til oss.
Av lokaler nevnes i fleng; Bølgen, Arena, Munken, Sliperiet, Festiviteten og Herregården. Beveger vi oss utenfor Larvik by, og det skal vi for all del gjøre, finner vi Agnes, Soldathjemmet, Galeiscenen, Kruttårnteateret og et mylder av små og store scener fra Piraten til Steinbruddene.
Det er ikke det minste hjørnet av kommunen som ikke har en scene og en revy å by på. Det skal ikke mer enn en fjellsprekk og noen telys, og vips – så har vi en Dragehule med klassisk opera og stemning så det holder.
Larvik må være teaterkommunen fremfor noen med sine tohundreårige tradisjon fra teateret i Herregården, via Festiviteten til dagens Kulturhus. Er det noe folk i Larvik liker, så er det å opptre. Bare spør en Tordenskiolds soldat, en glad amatør fra Herregårdspillet, en rødruss eller et medlem fra Teaterforeningen. Ta gjerne en tur til Hvarnes, Kjose og Ula og sjekk ut spillegleden der for å la deg overbevise.
Når vi så allerede samarbeider med Teater Ibsen i høgskolesammenheng og via kulturskolen, bør ikke veien til den kulturelle skolesekken og samarbeid med hotellene, foreningene og ikke minst kommunen være lang.
Det koster oss omtrent 150.000 å overta den fjerdedelen av aksjene som Tønsberg eier i dag og vi må betale rundt 2 millioner tilskudd i året som vår andel. Men da får vi også tilgang til et kvalitetsteater og med tilgang mener jeg fullt samarbeid!
Uformelle samtaler med daglig leder har avslørt en udelt vilje fra teaterets side til å samarbeide med hele Larviksamfunnet om de får sjansen. Kan vi egentlig ønske mer? Her kan vi få en profesjonell støtte til å utvikle oss videre som en kulturell hovedstad — vi er det jo allerede!
Nå må vi krysse fingrene for at Tønsberg fortsatt ikke skal forstå sitt eget beste og håpe at muligheten skal komme til oss. Da skal vi vise at vi både har innbyggere og folkevalgte som skal vite å sette pris på teater!
Ikke sant?