Våren har så vidt begynt å vise seg ute. Og i det politiske liv er det et sikkert vårtegn at de ulike partiers landsmøter nærmer seg. I år, som alle andre år, skal det diskuteres og fattes vedtak rundt ulike politiske saker. Et av de viktigste politiske slagene som skal utkjempes ved vårens landsmøter er rundt innføringen av datalagringsdirektivet. Og dette slaget står på Høyres landsmøte i mai.
Innføringen av datalagringsdirektivet har skapt mye debatt og engasjement, langt utover partipolitikkens grenser. Det er opprettet kampanjeorganisasjon mot datalagringsdirektivet med lokale grupper rundt om i landet, Facebook-grupper og underskriftskampanjer. I Venstre har spørsmålet rundt datalagringsdirektivet ikke skapt noe særlig med kontroverser. Allerede i mars 2006 vedtok Venstres landsstyre en politisk uttalelse mot direktivet. Som liberalere er det grunnleggende for oss at den enkelte borger skal sikres retten til et privatliv og at man skal kunne leve det livet uten massiv overvåking fra myndighetene.
Også de øvrige partiene på Stortinget har avklart sitt syn på datalagringsdirektivet. Bare Arbeiderpartiet er for. Så nå venter vi bare på Høyre. For nå er det Høyre som avgjør om dette skal implementeres i Norge eller ikke. Oslo Høyre var tidligere i vinter ute med et klart nei-standpunkt, men rundt fylkesårsmøtene i de øvrige fylkene har det vært merkelig stille.
Datalagringsdirektivet er et EU-direktiv som handler om at alle telekommunikasjonsdata skal lagres i minimum seks måneder. Det betyr at internett- og teleselskapene må lagre all kommunikasjonsdata, blant annet IP-adresser, inn- og utloggingstidspunkt, avsender og mottaker av e-post, telefonsamtalers varighet og hvem du sender SMS til. Selve innholdet i samtalene og meldingene skal foreløpig ikke lagres.
Hensikten med direktivet er å oppbevare disse dataene i tilfelle politiet i etterforskningsøyemed ved en senere anledning skulle ha behov for disse opplysningene. Slik det er i dag kan politiet få internett- og telefonselskapene til å lagre denne type data dersom det er grunn til å tro at vedkommende har begått en kriminell handling og dette kan være viktig som bevis. Slik Venstre ser det har dette fungert tilfredsstillende og etter min mening framstår det som helt absurd at man skal overvåke en hel befolkning fordi man skal føre kontroll over en kriminalitet som kun et lite mindretall er involvert i. Det blir som å skyte spurv med kanon.
I den senere tid har skepsisen i enkelte EU-land vokst og i Tyskland har forfatningsdomstolen avvist direktivet som grunnlovsstridig. Romanias forfatningsdomstol har gjort det samme. Dette burde være en tankevekker for alle tilhengere av direktivet.
Et av de mest grunnleggende prinsipper i en liberal rettsstat er at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Og at man ikke kan straffes før man er bevist skyldig. Ved innføringen av datalagringsdirektivet blir alle prinsipper snudd opp ned. Alle skal overvåkes uten at det foreligger noen mistanke om at man har gjort noe ulovlig. Dersom direktivet innføres er vi godt på vei mot et samfunn der hver enkelt hele tiden må bevise at man har rent mel i posen. Er dette et samfunn vi ønsker oss?
Noe av det mest grunnleggende med å være et borgerlig parti er at man tar utgangspunkt i borgeren. Man setter enkeltmennesket i fokus. Det er derfor helt uforståelig for meg at Høyre ikke for lenge siden har kommet fram til samme konklusjon som faller så naturlig for oss andre som er opptatt av prinsippet om at statens makt og kontroll over enkeltmennesker skal begrenses. Særlig uforståelig er det når Høyre har gått på valg på å stille seg kritiske til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkingen i samfunnet.
I dag klokken 19.00 har den tverrpolitiske aksjonen Stopp Datalagringsdirektivet debattmøte og oppstart i Stavanger. Møtet finner sted på Cementen. Jeg har tenkt å gå og jeg håper å treffe mange fra Rogaland Høyre….
Denne kommentaren har også stått på trykk i Roagalands Avis her >>