dette samandraget av ein særs viktig forskingsrapport Torunn S. Olsen og Hanne Cecilie Jensen har laga:
"Et liv jeg ikke valgte". Om unge uføre i fire fylker
Av Torunn S. Olsen, Nina Jentoft og Hanne Cecilie Jensen, Universitetet i Agder og Agderforskning
Denne forskningsrapporten tar for seg et dagsaktuelt tema, nemlig unge uføreproblematikken. Vi har sett nærmere på hvorfor unge mennesker blir uføretrygdet før de fyller 35 år. Utgangspunktet for rapporten er de høye uføretallene blant unge på Agder. For å kunne ha data å drøfte Agderdata i forhold til, ble data også hentet inn fra tre andre fylker. Mange av temaene rapport tar opp går på tvers av fylkene og bør interessere sentrale, regionale og lokale beslutningstakere. I tillegg til overskriftene under, redegjør vi i rapporten for hva sentrale aktører mener veksten i uføretallene blant unge det siste tiåret tilskrives, samt hva som forklarer variasjonen i uføretallene på tvers av fylkene.
"Et liv jeg ikke valgte"
Ved oppstart av prosjektet forventet vi å kartlegge utstøtningsmekanismer i arbeidslivet, men endte med å kartlegge omsorgssvikt i ung alder. Historiene vi har hørt minner lite om lat ungdom, men heller om bristende forutsetninger for å kunne leve gode liv, ta en utdanning og komme i arbeid. Mange av historiene er sterke og peker tilbake på dysfunksjonelle familier, og en voksen verden utenfor familien som ikke reagerer. Omfanget av omsorgssvikt i mappene vi fikk innsyn i har overrasket oss, og dessverre kan legeinformantene og informantene i forvaltningen bekrefte at slik er verden. Vi har også hørt sterke historier om overgrep og mishandling i tilsynelatende ressurssterke familier, hvor mor og/eller far er høyt utdannede og innehar vel ansette stillinger i samfunnet. Siden omsorgssvikt i første rekke forbindes med familier med lav sosioøkonomisk status, opplever barna fra "ressurssterke" familier at deres historier blir i enda mindre grad trodd. Det kan også reises spørsmål om begrepet omsorgssvikt i tillegg bør romme dimensjonen "overbeskyttelse", i den forstand at foreldre ikke gir barn tilstrekkelig trening i å møte og mestre nye utfordringer, noe som igjen bidrar til en tillært hjelpeløshet.
NAV-huset rommer få av svarene
Løsningene på unge uføreproblematikken finnes i liten grad i NAV-huset. Løsningene må søkes forut for NAV. Nær samtlige av våre informanter gir uttrykk for at løpet er ofte kjørt når de unge banker på NAVs dører. NAVs rolle er ofte å avslutte saken, det vil si å innvilge en uføreytelse. Mange av de unge har vært gjennom flere attføringsforsøk, men selv med en betydelig innsats lykkes NAV i liten grad med å få dem i arbeid. Kombinasjonen av en svingende helse blant unge med psykiske lidelser og attføringstilbud som ikke oppleves som konstruktive, beskriver noen av utfordringene.
Et fragmentert hjelpeapparat
Våre data viser ikke bare til dysfunksjonelle familier, men også til et fragmentert hjelpeapparat. Mange barn blir tapere fordi de ikke blir sett eller reagert på tidsnok. For å snu en uønsket utvikling er det behov for en forsterket fokus på familie- og oppvekstpolitikken, herunder hvordan barn og ungdom med behov for hjelp blir sett og reagert på av barnehagen, skoleverket, PPT, skolehelsetjenesten, allmennlegene, oppfølgingstjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet. Våre data tyder også på at mange sitter med hver sin bit av puslespillet, men ingen har det fulle overblikket. I flere av sakene vi har fått innsyn i har unge blitt gående lenge uten å få konstruktiv hjelp fordi "alle" har ventet på at alle andre skulle reagere først, eller man antok at andre gjorde noe med det.
At NAV-huset ikke sitter på de forebyggende løsningene, er ikke det samme som å si at NAV er "frikjent" et hvert ansvar. NAV bør innta en langt mer aktiv rolle i forhold til andre aktører i overgangsfasen skole-arbeid, spesielt i forhold til ungdom som står i fare for å falle ut eller som ikke gjennomfører videregående skole. Et bedre utbygd tilbud om arbeidspraksis og bedre samarbeid med lokale arbeidsgivere for å legge til rette for ufaglærte arbeidsplasser, er en vei å gå.
Aust-Agder, et fylke med betydelige utfordringer
Fra våre data kan vi si at Aust-Agder har betydelige utfordringer dersom målet er å stanse veksten, og fortrinnsvis snu utviklingen når det gjelder unge uføre. Vi har sett at det er mange ikke-medisinske forhold som spiller inn og som det ikke er gjort i en vending å endre. Dette gjelder spesielt faktorene som knyttes opp mot folkelynnet og kulturen. Summen av at folk er forsiktige og reserverte, at det er lite takhøyde for annerledeshet, at familien står sterkt, at tradisjonelle verdier som tilsier at mor er mindre yrkesaktiv, sammen med flere årtier med et svakt arbeidsmarked som har produsert langtidsledighet og uførepensjonering i foreldregenerasjonen, gjør at denne regionen må arbeide mer målrettet, langsiktig og med større driv dersom man skal komme i mål. Å forvente at det er NAV-reformen som skal løse utfordringene, er å fraskrive seg det lokale og regionale ansvaret. Utfordringene knyttet til unge uføre bør være et spørsmål som ikke bare interesserer forvaltningen og legene, men også det politiske miljøet og tiltaksapparatet for øvrig. En bred debatt om hvordan ulike forvaltnings- og tiltaksorgan kan bedre samarbeide, og en bred debatt hvor lokal- og regionalpolitikere engasjerer seg i spørsmålene om oppvekstvilkår, herunder familie-, skole-, og helsepolitikk, etterlyses.
Selv i dag er sentrale aktører på Agder lite villige til å gå inn i en diskusjon om levekår og uføreproblematikken — fordi man tilsynelatende ikke ønsker å ha fokus på negative utviklingstrekk. I dag er man opptatt av omdømmebygging og å ha fokus på det som er positivt i regionen. Vi mener imidlertid at så lenge politikerne i regionen og andre sentrale aktører skyver fra seg problemstillinger knytter til levekår og uføreproblematikken, vil utviklingen fortsette mot et mer polarisert samfunn på Agder, hvor en del av befolkningen har det svært godt, og hvor en stadig større andel vil oppleve det motsatte.
Funnene tilskrives vår metode
Funnene kan i høy grad tilskrives den kvalitative metoden som er benyttet, og som har vært åpen og eksplorerende i karakter. Vi har intervjuet sentrale aktører i forhold til uføreproblematikken, herunder unge uføre, deres saksbehandlere i arbeids- og velferdsetaten, samt et utvalg av leger. Totalt har vi gjennomført 63 intervjuer i fire fylker i løpet av 2008. I tillegg har vi fått innsyn i 30 mapper fra arbeids- og velferdsetaten tilhørende unge uføre etter informert samtykke. Dataene er hentet i Aust-Agder, Hedmark, Møre og Romsdal og Finnmark.
Forskningsprosjektet er finansiert av NAV programmet FARVE — forsøksmidler arbeid og velferd.
Kontaktinformasjon
Forsker Torunn S. Olsen
Universitetet i Agder
[email protected]
Mob: 91636590