(Frå Agderposten: Vidar Fløde [email protected] 977 07 707)
– En skal lete lenge til for å finne en så dårlig skoletomt som dette. Bratt og ulendt, fastslo Jon Lindset (Pensjonistpartiet).
Kommuneplanutvalgets ni medlemmer var enstemmige i å si et klart nei til ønsket son er spilt inn til den nye kommuneplanens arealdel om å legge ut boligfelt kloss opptil Roligheden skole og idrettshallen på tre kanter.
Det er arkitekt Bengt Michalsen som er kommet med ønsket, på vegne av grunneier Bjørn Knudsen.
Ser fordeler, men
I sin saksutredning skriver kommuneplanlegger Kristin Fløystad at det isolert sett kunne være interessant med boligbygging nær Roligheden skole – av hensyn til skolen og miljømessig fordi det bygger opp under kollektivaksen. Men samtidig presenterer hun i utredningen et kart laget av skolen selv, der ansatte ved skolen peker på ni steder i nærområdene rundt skolebygningene som er mest brukt av skolen til undervisning og aktiviteter i skoletida. De fleste av disse arealene ligger akkurat der grunneier ønsker å bygge ut boliger. Administrasjonen har derfor frarådet boligfeltet.
Det er også kommet uttalelse fra Tromøy oppvekstforum som går knallhardt imot boligbygging kloss opptil skolen.
– Kjempet i mange år
«I mange år har skolen, fritidsklubben, barn og unge og nærmiljøutvalg ønsket å opparbeide mye mer områder rundt skolen, f.eks. å sette opp en lavvo, en gapahuk, uteklasserom, natur/aktivitetsløype, uteamfi, sykkelløype osv. Alt dette hadde naturligvis skapt mye positiv aktivitet i vårt nærmiljø og rundt vår skole, også utenom skoletid. Dette har en i det vesentligste ikke lykkes med», skriver Tromøy Oppvekstforum.
– Vi stiller oss i lys av dette, helt uforstående til at det skal bli nedbygd store deler av det området barn og unge bruker og har brukt i alle år, heter det i uttalelsen signert blant andre lederen av oppvekstforumet på Tromøy, Øystein Lien og rektor Hans Georg Toreskaas.
Skole på leid grunn
Da kommuneplanutvalget behandlet saken, pekte Fløystad på at Roligheden skole ligger på leid grunn: – Alt skolen gjør hviler derfor på grunneiers velvilje, påpekte kommuneplanleggeren. Det er samme grunneier som eier arealene rundt som nå søkes omdisponert til boligtomter. Tidligere lå arealet rundt skolen som LNF-område (landbruk-natur-friluft), men ved kommuneplan-rulleringen i 2007 ble det omdisponert til «planlagt offentlig byggeområde». Men fortsatt gjenstår planarbeidet, samt å avklare forholdet til grunneier.
Flere av politikerne uttrykte stor forståelse for grunneiers situasjon.
– Skolen trenger virkeområde, men den er på privat grunn. Det ligger i min natur at en skal ha respekt for dem som eier noe, uten misunnelse. Jeg går for administrasjonens forslag, men synes grunneier må få kompensasjon på en eller annen måte, sa Jon Lindset.
– Jeg er kjempeenig i at det er viktig for elevene å ha nok uteareal. Men trenger de alt? Jeg vil gjerne at de får bygge ut mest mulig, der det ikke blir i konflikt med skolens behov, fremholdt Åshild Haugland (Frp).
Etter litt frem og tilbake, kom utvalget til at man vil signalisere at grunneier får lagt ut et areal ved Nordheimsvingen som boligområde.
Og at kommunen må gå i dialog med grunneier om overtakelse av de arealer skolen trenger.
– Vi må ha en samtale med grunneier, for at han skal komme ut av dette på en skikkelig måte, understreket Jan Kløvstad.