Alnabruterminalen og Alnaelva

«Alnabruterminalen og Alnaelva — hvorfor var det ikke mulig å finne en bedre løsning?» spør Kjell Veivåg i dette avisinnlegget, som har stått på trykk i Akers Avis Groruddalen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Kjell Veivåg

Foto: Reidar Lerdal

Innlegg av Kjell Veivåg, Hellerud, bystyremedlem (V):
Alnabruterminalen og Alnaelva — hvorfor var det ikke mulig å finne en bedre løsning?

"Globalt klima eller lokal bekk — hva er viktigst?" Dette var overskriften på et avsnitt i årsberetningen til NHO Oslo og Akershus for 2008 der man kommenterer arbeidet med utvidelse av terminalen. Men dette var ikke problemstillingen da bystyret behandlet saken. Vi hadde muligheter til å velge både terminal og elv. Det interessante spørsmålet er: Hvorfor ble ikke det gjort?

Ingen uenighet om terminalen
Alle politiske partier har akseptert at terminalen blir på Alnabru og at den må bygges ut. Venstre har imidlertid ment at utvidelsen i hovedsak burde skje gjennom effektivisering på det nåværende terminalområdet. Dersom regjeringen (Ap, SV og Sp,) hadde vært opptatt av å redusere belastningen på Groruddalen, kunne de iverksatt en slik prosess. Det er ikke blitt gjort.

Oslo kommer til å få en kraftig vekst i de neste 20 årene. Vi trenger plass både til bosetting og arbeidsplasser. Arealene i Groruddalen er i denne sammenheng særdeles verdifulle. Vi har tidligere gitt fra oss Nyland Syd til lagerbygg. Nå forsvinner nye 600 dekar.

Plass både til terminal og elv
Men uansett: Hele bystyret var villig til å komme utbyggerne i møte. Valget stod mellom alt. 1c som i hovedsak var Statsbygg sitt forslag, og alt. 3b fra Plan og bygningsetaten. Det som bystyret skulle ta stilling til var om Alna i fremtiden skal renne normalt, slik PBE hadde foreslått, eller om elva skal inn i nye rør og pumpes opp i en dam "for å skape inntrykk av sammenhengende åpnet elveløp", slik som Statsbygg hadde gått inn for. Posten og Tollpost Globe sa i sine høringsuttalelser at 3b kunne aksepteres. Det skal imidlertid ikke underslås at en ulempe med dette forslaget, er at det må tas ut 1 million m3 masse fra NRF-tomta. Det ville bety mange lastebillass i byggeperioden. Til gjengjeld kunne terminalbygget til Bring bygges nede i dalen og ikke på toppen av tomta og vi ville få åpen elv gjennom et grøntdrag. For ordens skyld skal det også nevnes at Jernbaneverket m fl. hadde meldt innsigelser til 3b og at behandlingen av disse kunne komme til å forsinke byggeprosessen. Likevel mente V, SV, Krf og Rødt at 3b var en god løsning både for terminalen og elva, og dermed for hele Groruddalen.

Bystyret bryter sine tidligere vedtak
Flertallet (H, Frp og A) valgte 1c og satte dermed til side sine egne vedtak i "Kommunedelplan for Groruddalen", "Helhetlig plan for Groruddalen" og "Byøkologisk Program" for å nevne noe. I disse sakene har bystyret gått inn for å åpne opp elva. Alna er ingen bekk. Det er byens lengste og historisk sett, mest interessante elv. Alle som har trodd på politikernes løfter og som har jobbet entusiastisk for at elva skal renne fritt fra Alunsjøen og til fjorden har nå fått beskjed om at ytterligere 150 m legges i rør, et skogholdt bygges igjen og man skyver arbeidet med å åpne elva inne på terminalområdet inn i en ukjent fremtid. I tillegg kommer et forslag om pumping av elva som egentlig ingen tror på og som Elveforum avviser som en "kvasiløsning".

Bring bygger et monument
Posten har fått viljen sin og kan bygge terminal oppe på NRF-tomta (kote 115). Bygget kommer, med sin mønehøyde, til å bli dominerende. Det vil synes fra alle deler av dalen og blir stående som et minnesmerke over prioriteringene til bystyreflertallet. Reguleringsplanen åpner for øvrig også for at det kan bygges et høyhus på 20 etasjer inne på terminalområdet.

Hvorfor skjer dette?
Hva er årsaken til at H, Frp og Ap bryter med de vedtak som er gjort om å åpne Alna og sikre et grøntdrag som vil gjøre Groruddalen og dermed byen åpnere og vakrere? ? Hvorfor valgte ikke flertallet i bystyret alt.3b? Var det fordi dette blir dyrere? Ikke godt å si. Den pumpeløsningen som byrådet har skissert skal koste 216 millioner kroner + driftskostnader. Ingen vet om dette blir sluttsummen, eller hvem som skal betale. Det er mulig at 3b (åpen elv) ville kostet 50 til 70 millioner mer. Dersom byrådet og regjeringen ville, hadde de sammen med utbyggerne funnet nødvendig finansiering. Eller var det slik i denne saken at den rødgrønne regjeringen og utbyggerne hadde bestemt seg for at Oslo skulle tvinges i kne? Rom Eiendom skrev 15.05.09 at alternativ 1 må legges til grunn for reguleringsplanen. "Dersom Oslo kommune som planmyndighet ikke følger opp dette, vil vi anbefale at det fremmes en statlig plan." Hvorfor godtok et flertall i bystyret dette? Og ikke bare det: Hvorfor frafalt flertallet i tillegg alle rekkefølgebestemmelser som er vanlige i så store reguleringssaker? Kan det være slik at det likevel ikke er så farlig med Groruddalen når det kommer til stykket? Debatten i bystyret gav ikke noe svar og kanskje får vi aldri vite det heller. Er det mulig å ha tillit til denne formen for politisk virksomhet? Hva skjer neste gang terminalen vil utvide, eller når andre store utbygginger kommer i konflikt med miljøet i dalen? Det er spørsmål som velgerne må tenke gjennom.

Kjell Veivåg, Hellerud
Medlem Venstres Bystyregruppe

Kjell Veivåg

Foto: Sveinung Bråthen

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**