Nylig ble det foretatt en undersøkelse blant studenter i Norge, som viser at Aps oppslutning blant disse har gått ned med 6.4 % siden samme spørsmål ble stilt i mai i fjor. Valgforsker Frank Aarebrot hevder at dette er et tegn på sinne og mobilisering. Ap kan ikke snakke om viktigheten av utdanning, samtidig som de nedprioriterer. «Det er denne motsetning Ap nå får i trynet», hevder Aarebrot. Aps parlamentariske leder er selvsagt ikke fornøyd med disse tingenes tilstand, men tror likevel ikke at brutte løfter har betydning for nedgangen!
Endelig kommer en gammel Ap-veteran på banen her i avisen. I sitt innlegg viser han stor innsikt i de problemer og løftebrudd som er blitt Groruddalen til del gjennom mange år. Han kaller sågar dette for overgrep. Men hvordan – Leif Sommer — kan du da unngå å se at Ap framstår som den store stygge ulven? Vi ser jo med all ønskelig tydelighet hvordan det har gått med de Ap-styrte bydelsutvalg her i dalen! De sviktes totalt av sitt moderparti og av sine partikollegaer i byens styre og stell, og framstår faktisk som nyttige idioter for samme. Forleden sto de i samlet tropp fram her i avisen og ga i klartekst beskjed om at nok er nok. Det hører med til sjeldenhetene at lokalpolitikere i så stor grad toner flagg overfor moderpartiet. Det står respekt av dette. Tiden er kanskje inne til å sondere andre beitemarker?
Så vel V, SV, H og R har tonet flagg i sakene om Aker, Alnaelva, E-6 og Huken. Det er Huken som stort sett har vært mitt anliggende her. Frp har fra første stund vært for videre drift. De vil forøvrig også legge ned bydelsutvalgene, så vi vet at lokaldemokratiet ikke står særlig høyt der i gården. Likevel velger Ap i bystyret å stemme med Frp og H, framfor å støtte V og SV. Når man kjenner til dette, skal det en stor porsjon frekkhet til for å si at det ikke er Arbeiderpartiet som har flertallet i byen. Underforstått «da hadde alt gått så mye bedre». Sannelig får vi også på tampen av innlegget en moralpreken. Vi skal glede oss over Groruddalens nye sykehjem og nye skoler — kanskje de fineste i byen, og bla-bla-bla. For all del må vi se framover med positive øyne!
Som skattebetaler og borger i dette landet, anser jeg bl.a. gode skoler samt eldre- og sykehjem for rene nødvendigheter og en selvfølge i vårt såkalte velferdssamfunn, hvor faktisk oppgavene står i kø, så vel under som over jordskorpen. Vi i Groruddalen trenger ikke «det fineste i byen», hva som nå måtte ligge i dette. Det vesentlige vil til enhver tid være at elever og brukere får det nødvendige personale hva antall og kvalitet angår. Dette haster, vi er inne i en såkalt «forgubningsprosess» her i dalen. Det er skikkelig planlegging vi etterspør, for ikke å snakke om rettferdighet med hensyn til fordelingen av goder og ikke minst for problemområder i forhold til resten av byen. Groruddalen har faktisk en befolkning som i antall kan sammenliknes med Trondheims.
Det er ikke hyggelig til stadighet å måtte lese i avisen om folk som blir deprimerte. Ord som usmakelig, løftebrudd, lynende forbanna, tråkka på, problem for demokratiet og lignende.
Vi har i dalen et stort antall organisasjoner og personer som gjør en frivillig innsats for sitt miljø, også i politikken. Men på alle disse områder trengs motivasjon som drivkraft. Hvis motivasjonen mangler, stagnerer vi. Jack Grimsruds «refleksjoner» forrige måned var i så måte tankevekkende. Han skrev om forførere og ofre, hvordan offerrollen fører til melankoli, apati og oppgitthet.
Kollegial konsensus og feighet er et stort og økende problem i mange større foretak i dag. Ærlighet og integritet er heller mangelvare, ikke minst har jeg forstått at dette gjelder i politikken.
I disse dager foregår det budsjettkonferanse i den rødgrønne regjeringen. Her kan man lese Stoltenbergs åpning: «Vi politikere må huske at vi forvalter en tillit fra folk som har valgt oss og lytte til dem». Et annet sted i avisen kan vi lese at den tilliten som ga de rødgrønne flertallet nå er tynnere enn isen på Randsfjorden.
Vel, nå skal vi ikke et øyeblikk miste motet helt og tro at Oslo Vei AS har sin konsesjon i lomma. Nei, det hele står og faller med om Ap kan bestemme seg. Jeg regner for øvrig med forståelse for at det ikke blir Ap som skal belære meg om hva jeg skal gledes over på mine gamle dager.
Anne-Karin Kjeldset
Grorud Venstre