I Venstres pressemelding i anledning uttalelsen om planen heter det videre:
Konkrete mål for energi- og utslippsreduksjoner må tallfestes og kostnadsberegnes og dessuten må kommunens klima- og energiambisjoner synliggjøres i årsbudsjettene og økonomiplanen, blir det framholdt i uttalelsen. Venstre opprettholder derfor forslaget fra budsjettbehandlingen i fjor høst om å etablere et klima- og energifond, noe kommunestyrets flertall den gang avviste. Venstre mener blant annet at kommunen må slutte å fyre med olje og at det bør monteres varmepumpe i kommunale bygg og boliger med elektrisk oppvarming. Til dette trengs penger. Derfor er Venstre kritisk til nytilsettinger for å utrede tiltak. — Kommunen må gjennomføre mer på områder som allerede er godt nok utredet, samstemmer styreleder Anders Wahl og gruppeleder i kommunestyret Ola Eggset.
Alvdal Venstre påpeker også at kommunens rolle som planlegger har et stort ansvar for å skape miljø- og energiriktige løsninger for Alvdal.
– Dersom vi virkelig vil gjøre en innsats for mer effektiv energibruk og gode klimatiltak, vil det kunne ha store konsekvenser for hvordan vi velger å utvikle Alvdalsbygda i tiårene framover, understreker Wahl og Eggset.
Venstres høringsuttalelse i sin helhet:
Høringsuttalelse til Alvdal kommunes
energi- og klimaplan
Alvdal Venstre, mars 2010
Alvdals klima- og energiplan er en ambisiøs plan som det er lagt mye arbeid i. Resultatet er i hovedsak blitt en bra plan, men Alvdal Venstre vil peke på en rekke punkter som bør endres.
Tematisk sett er det tre deler i planen:
Det globale perspektivet. Klimakrisen og de globale klimautslippene.
Fra det globale til det lokale. Hvilke klimaproblemer har vi i Alvdal?
Lokale tiltak — hvilken målsetning har vi for Alvdal, og hvordan kan vi nå målet?
Alvdal Venstres høringsuttalelse tar for seg de tre temaene først. I tillegg følger det to kapitler om det som planen ikke omhandler, og om enkelte faktafeil og skrivefeil.
1. Det globale perspektivet
Det første punktet er så omfattende og komplisert at det er vanskelig å gjengi på noen få sider. Det er gjort et godt forsøk i planen, men den bærer preg av at en del sammenhenger er svært vanskelig å forklare, og det er vanskelig å holde rede på alle tallene som presenteres. Alt i alt er likevel planens første tema greit, men Alvdal Venstre mener det kan være grunn til å understreke usikkerheten i noen av de beregningene konklusjonene bygger på, jfr. merknadene i fotnotene.
2. Fra globalt til lokalt
Vanskeligere blir det når tallene skal brytes ned til lokalt nivå. Det er brukt tall fra Statistisk Sentralbyrå. SSBs tall er nasjonale beregninger som brytes ned til kommunenivå på grunnlag av folketall, antall industribedrifter, antall vegkilometer og biler, landbruksareal osv. Hovedtallet for Alvdal som refereres er et utslipp på 35.000 tonn CO2-ekvivalenter (i 2007). Planen foreslår at dette utslippet reduseres med 6.800 tonn (19,4 % av 2007-nivå) innen 2013, og 11.000 tonn (31,4 % av 2007-nivå) i 2020. Hovedproblemet med beregningene i planen er at det ikke skilles mellom hva som er utslipp i det geografiske området Alvdal, og hva som er utslipp foretatt av alvdøler (uansett hvor de er). I planens kapittel 1.3 gis det inntrykk av at de indirekte utslippene — som påstås å være større enn de direkte utslippene — skal legges til de direkte utslippene. Dette er ikke riktig. De indirekte utslippene inngår selvsagt allerede i den offisielle statistikken, men i andre kommuner. Summen av alle indirekte utslipp i verden er logisk sett nøyaktig lik summen av alle direkte utslipp, fordi det er de samme utslippene — bare talt opp på en annen måte. Hvis man vil telle direkte utslipp i det geografiske området Alvdal, så er tallet 35.000 tonn CO2 sannsynligvis noenlunde riktig (i hvert fall så riktig som vi kan få det). Men hvis man i stedet vil telle utslipp foretatt av alvdøler (indirekte utslipp), må man både legge til de indirekte utslippene fra andre steder (utslipp i andre kommuner som framkommer på grunn av alvdølers konsum eller bevegelser) og samtidig trekke fra de indirekte utslippene i Alvdal fra de utenbygdsboende (for eksempel transportutslipp fra gjennomgangstrafikk på Rv3 og prosessutslipp fra Synnøve Finden i forbindelse med produksjon av ost som spises i andre kommuner).
En klima- og energiplan for Alvdal bør ta for seg utslipp forårsaket av alvdøler. Det er dette utslippet vi i praksis har et direkte ansvar for, og som vi kan gjøre noe med. Det er en vesentlig svakhet ved planen at det ikke er gjort forsøk på å beregne dette som kalles "indirekte" utslipp. Så lenge man tar utgangspunkt i utslippene som geografisk skjer i Alvdal (det som kalles "direkte" utslipp), vil klimamålene komme i direkte konflikt med kommunens uttrykte mål i andre sammenhenger. Dette gjelder:
Økt jordbruksproduksjon. Handlingsplanen for landbruket legger føringer for økt melk- og kjøttproduksjon. Denne produksjonen gir store utslipp av klimagasser. Dersom vi måler direkte utslipp i Alvdal vil økt produksjon spolere klimamålene.
Økt industriproduksjon. Dette vil normalt generere mer utslipp. Hvis utslippet relateres til hvem som forbruker produktene, vil vi kunne produsere mer uten å spolere klimamålene.
Økt tilflytting. Flere innbyggere genererer mer utslipp. Kommunens målsetting om mange tilflyttere betyr mindre sjanse for å nå klimamålene.
Også på andre områder vil måten man teller utslipp på ha innvirkning på hvilke tiltak man skal sette i verk. For eksempel vil ikke reduksjon i alvdølers flyreiser påvirke klimaregnskapet, fordi Alvdal ikke har flyplass . Kildesortering av avfall vil ikke påvirke noe fordi Alvdal ikke har avfallsdeponi. Det ville vært riktigere å relatere utslipp fra dette til avfallets opphavsmenn og -kvinner. Og selvsagt gjelder problemet utslipp fra gjennomgangstrafikken på Rv3. Alvdal kommune kan aldri nå sine klimamål så lenge det er disse utslippene vi måler.
Det er usannsynlig at et komplett klimaregnskap kan legges fram med de opplysninger og statistikker som fins i dag. Planen bør derfor beregne utslipp i enkelte sektorer og områder som er målbare, for så å sette mål på områder der resultatene kan måles. Alvdal kan uansett ikke redde kloden alene, men ved å fokusere på enkelte tiltak hvor vi kan påvirke forbruk i positiv retning, kan vi bidra til en mer miljøvennlig tenkning blant innbyggerne. For eksempel vet vi mye om stasjonær energibruk i offentlige bygg. Selv om en reduksjon her ikke betyr veldig mye for totalutslippet, så kan vi på dette feltet lett måle framgangen slik at dette kan bli et lite fyrtårn for oss. Videre kan vi kartlegge arbeidsreiser i kommunen og si noe om kjørte kilometer pr. år, og med hva slags kjøretøy. Med andre ord beregne arbeidsreiseutslippene for alvdølene, og sette reduksjonsmål for dette. Planen har tatt det motsatte perspektivet: Redusere fra 35.000 tonn CO2 i 2007 til 28.200 tonn i 2013, men uten at vi har noen som helst mulighet til å vite om vi kommer i mål.
Planen er dessuten litt uklar på enkelte punkter omkring hva som er den geografiske enheten Alvdal kommune og hva som er organisasjonen Alvdal kommune. På mange felt vil organisasjonen AK kunne iverksette tiltak med signaleffekt ut til befolkningen. Planen bør skille mye tydeligere på hva som skal iverksettes av tiltak innenfor og utenfor organisasjonen. Planen bør dessuten legge opp til at klima og energi blir tydelig rapporteringstema for hver enhet i kommunens årsmelding. Dette må standardiseres i en standardisert mal slik at årsmeldingen kan gi svar på grad av måloppnåelse sett over flere år.
Planens kapittel 1 inneholder mye nyttig lesing, men generelle betraktninger rundt klimaproblematikken kan med fordel kortes ned i Alvdals plan. Tallene inneholder dessuten stort sett opplysninger om det planen kaller "direkte utslipp" og det er ikke det vi kan påvirke gjennom denne planen.
3. De konkrete tiltakene
Planen må tallfeste mål for planperioden. Dette er gjort når det gjelder utslippsvolum, men kostnaden er ikke forsøkt tallfestet. Det er heller ikke gjort forsøk på å tallfeste reduksjonsmål for de enkelte tiltakene. Venstre foreslår at kostnaden i utgangspunktet stipuleres til den aktuelle prisen for klimakvoter for dette volumet. Det betyr at vi i 2013 skal satse kr. 930.000 (tilsvarende 6.800 tonn CO2 til en kvotepris på kr 136,79), og i 2020 skal satse kr. 1.500.000 (tilsvarende 11.000 tonn CO2 til en kvotepris på kr. 136,79).
Alvdal Venstre foreslår at det i klimaplanens tiltaksdel for 2011 innarbeides et beløp på minimum kr. 3-500.000 som underlag for årsbudsjettet, og en videre opptrapping i henhold til planens mål (ca. kr. 6-700.000 i 2012). Midlene settes av til et fond forbeholdt klima- og energitiltak som iverksettes innenfor enhetene. Venstre mener klimafondet må finansieres ved at det prioriteres midler til klima- og energiformål ved årsbudsjetteringen. Tanken er at fondsmidlene skal kanaliseres tilbake til enhetene for å finansiere utslippsreduksjoner, og målet er at Alvdal kommune kan nå målet som er satt opp. Hovedbegrunnelsen for dette er at klima- og miljøtiltak ikke skal være et eget fagområde, men en integrert del av hver enhets ordinære arbeid.
Alvdal Venstre mener dessuten at kommunestyret ved revideringen av årsbudsjettet for 2010 bør innarbeide synlige økonomiske virkemidler til klima- og energiformål.
Planen angir ikke tydelig hva slags utslipp man ønsker å redusere. Det bør markeres skille på to plan:
Direkte eller indirekte utslipp? Med direkte menes her utslipp i det geografiske området Alvdal. Med indirekte menes utslipp foretatt i forbindelse med alvdølenes konsum, inkludert produksjon og transport av alvdølers vareforbruk. Enkelte "direkte" utslipp kan det gjøres tiltak for, for eksempel prosessutslipp i landbruket. Andre har vi lite herredømme over — som gjennomgangstrafikk på vei og jernbane.
Utslipp foretatt av organisasjonen Alvdal kommune eller av alvdalssamfunnet totalt? Reduksjoner i Alvdalssamfunnet totalt er vanskelig å måle. Mål for reduksjon bør derfor omfatte organisasjonen Alvdal kommune.
Når tiltak skal drøftes, så må det skje ut fra en kost-nyttevurdering. Det vil si at man må beregne kostnad for tiltaket og forventet utslippsreduksjon. Så kan man prioritere ut fra hvilke tiltak som gir best resultat pr. anvendt krone.
Planens konkrete mål:
Hovedtiltaket synes å være to 50 % stillinger som skal utrede og tilrettelegge for klima- og energitiltak. Dette innebærer kostnader på 400 000 -500.000 kroner pr. år på tiltak som ikke bidrar direkte til noe utslippsreduksjon. Alvdal Venstre mener dette tiltaket har en meget usikker uttelling ut fra en kost-nyttevurdering. Både innenfor transport, jordbruk og stasjonær forbrenning kan det gjøres store utslippsreduksjoner hvis man satser tilsvarende beløp på konkrete tiltak. I tillegg legger konsulent-tenkningen føringer for at klimatiltak er et eget "fag". Venstre mener at klimatenkningen må være integrert i det ordinære arbeidet i driftsenhetene.
Delmål 1 om forbruk, ressurser og fordeling: Punktene 1.1 til 1.4 og 1.6 er udiskutabelt positive tiltak, om enn litt vage og uforpliktende formulert. Men slik må det kanskje være i innledningsfasen. Punkt 1.5 (og 1.7) om FIAS sin rolle er uklar. FIAS har ikke mulighet til å drive avfallsbegrensning — det er forbrukernes oppgave. Støtet bør settes inn hos forretninger og forbrukere.
Venstre foreslo i 2008 at Alvdal innførte omvendt reservasjonsrett overfor uadressert reklame i posten. Dette resulterte i et brev til Stortinget som ikke er besvart, og saken er siden ikke fulgt opp. Vi bør kreve at Posten differensierer mellom uadressert reklame og uadressert informasjon fra offentlige instanser, foreninger og ideelle organisasjoner. Og vi krever fortsatt omvendt reservasjonsrett — dette vil redusere avfallsmengden med svært mange tonn pr. år i Alvdal.
Delmål 2 om transport og arealplanlegging har en del bra tiltak . Overskriften henviser til arealplanlegging uten at noen av målene berører dette. Planen bør forutsette at klimakonsekvenser skal utredes i forbindelse med planlegging, for eksempel av flerbrukshus. Klimaplanen bør videre drøfte om det er ønskelig å påby bruk av tre i alle nybygg, og planen bør utrede konsekvenser av å tillate spredt boligbygging i kommunen.
Nye løsninger for pendlere og arbeidsreiser med bedre kollektivtilbud. Planen bør peke på behovet for å samordne det kollektive transporttilbudet (at buss og tog utfyller hverandre snarere enn å kjøre parallellt). Gevinstene ved å elektrifisere Rørosbanen og bygging av kryssingsspor bør påpekes. Det gir lavere utslipp fra jernbane, mer gods kan føres over på bane og flere avganger blir mulig for å bedre persontrafikktilbudet.
Delmål 3 om jordbruk inneholder mange bra tiltak. Alvdal som jordbrukskommune har mye å hente klimapolitisk i denne sektoren. Det bør settes fokus på beiteområder og seterområder — ikke bygge ut hytter rundt gamle seterområder. Klima- og energiplanen bør samordnes med Handlingsplan for landbruket, som snarlig må revideres både av hensyn til klima- og energiplanen og områdeplan Skurlaget – Plassen.
Delmål 4 om stasjonær forbrenning virker defensivt — "Utrede og vurdere"? Alvdal Venstre mener man trenger minimalt med utredning for å installere varmepumper i offentlige bygg — eller slutte å fyre med fossilt brensel. Planen bør ha klare mål for utfasing av oljebrennere, bruk av varmepumpe i kommunale boliger uten alternativ til elektrisk oppvarming og energiøkonomisering i offentlige bygg. Her kan man lett ha tallfestede mål. De enhetene som berøres av tiltakene må sjøl ta ansvar for å beregne kostnadene tiltakene vil medføre og foreslå aktuell finansiering.
Delmål 5 (energieffektivisering) og 6 (skog) er greit nok, bortsett fra forslagene om nye stillinger på begge feltene. Tida er overmoden for å bruke penger på direkte utslippsreduserende tiltak nå. Å prioritere å bruke en halv mill. kr. årlig på stillinger for energiplanlegging og ungskogpleie mener Venstre er unødvendig, jfr. over.
4. Det som det ikke står noe om
Planen har mangler når det kommer til de områder hvor klima- og energipolitikken kommer i konflikt med andre uttrykte hensyn. Det gjelder i særlig grad:
Økonomi. Klimatiltak koster penger, men dette har planen lite fokus på. Valget vi har står mellom å gi avkall på det vi oppfatter som goder og som genererer klimautslipp, eller å beholde godene, men utføre dem på en mer miljøvennlig måte. Det siste koster mye mer penger enn om vi fortsetter som i dag. Det viktigste ved planen bør være å forankre en forståelse av at å løse klima- og energiproblemene vil koste penger.
Forholdet til andre planverk i kommunen. Planen nevner knapt nok de andre planene som gir føringene for kommunens virksomhet. Eks. Kommuneplan 2008-2020, Områdeplan for sentrumsområdene (under arbeid), økonomiplan/langtidsbudsjett, avfallsplan, Kommunedelplan for idrett og friluftsliv og Handlingsplan for landbruk som allerede er nevnt. Planen bør dessuten ha et klart fokus på kommunens rolle som planlegger, samfunnsaktør og myndighetsutøver.
Gjengroing i seterområder og mot Glåma — motsetningsforholdet mellom økt vekst for å binde mer CO2 i skog, og vårt behov for rydding og framkommelighet.
Partikkelutslipp fra bl.a. vedfyring bør nevnes dersom det har klima- eller miljøkonsekvenser.
5. Skrivefeilene
Planen bør korrigeres for skrivefeil og noen faktafeil.
I forordet bør det stå Alvdal, ikke Tynset (2. avsnitt).
Utarbeidelse av planen er vedtatt i Kommunestyrets sak 66/08, møtedato 19. juni 2008 — ikke som det står i planen sak 56/08, møtedato 12. juni.
Er det 3 % (s 4) eller 4 % (s 12) av utslippet i Alvdal som skyldes stasjonær forbrenning?
Total avfallsmengde i regionen som ble levert til Eid og Torpet i 2008 påstås å være 20 tonn (s 18). Skal kanskje være 20.000 tonn?
Det står (på s 20) at Enhet landbruk og miljø ligger på området til Nord-Østerdal Videregående skole (skal vel være Storsteigen) og at restavfallet hentes av HRR (Hedmark retur og resirkulering). Er det riktig?
"Gass reduserer i utgangspunktet CO2- utslippene med ca 33 %, og NOX — utslippene med 35 %. Ved overgang til gass vil utslippene fra de kommunale kjøretøyene ved kommunalteknisk avdeling kunne reduseres med over 60 %." (s 22). Man summerer normalt ikke prosentverdier slik.
Det påstås (ramme, s 34) at "Bioenergi er den eneste fornybare energien som kan erstatte fossile energibærere direkte." Det spørs vel hva man mener med "direkte", men i mange sammenhenger kan vel vannkraft, solenergi, vind, jordvarme osv. erstatte fossilt brensel?
For Alvdal Venstre
Anders Wahl (leder)