SV svikter de svakeste
Det er et velkjent uttrykk at "et velferdssamfunn måles best etter hvordan vi tar vare på de som har det vanskeligst". Noen av de som har det vanskeligst i Norge i dag er sosialhjelpsmottakere og
barnevernsbarn. Dette er mennesker som trenger det offentlige aller mest, men som gang på gang opplever å bli sviktet. I valgkampen i 2005 lovet SVs partileder Kristin Halvorsen at hvis hun kom til makta, så ville de utrydde fattigdommen i Norge med et pennestrøk. Men i perioden 2005-2009 fikk vi flere fattige i Norge, ikke færre. I valgkampen i 2009 uttalte SVs Karin Andersen følgende (sv.no): "Ulik praksis i kommunene for utbetaling av sosialhjelp viser at det bør innføres statlige minstenormer for sosialhjelp." Nå har Stortinget nettopp behandlet et forslag om å innføre statlige minstenormer, men SV og de andre regjeringspartiene stemte mot. I forrige uke behandlet også Stortinget et forslag fra KrF om en opptrappingsplan for full barnevernsdekning, slik at alle barn som har behov for det kan få et tilpasset tilbud, men også dette stemte SV mot.
Med dette fortsetter SV å nedprioritere de svakeste, slik de har gjort siden de kom inn i regjeringa i 2005. De samme prioriteringene finner vi lokalt. De siste års flertallsbudsjett fra de rødgrønne i Trondheim har undergravd målsettingene i fattigdomsplanen med sine kutt, og noen av de mest vanskeligstilte grupper har fått mindre å rutte med. Frivillig sektor, rusomsorgen, funksjonshemmede og barnevernet opplever nedprioritering, og Trondheim kommune klarer ikke engang å holde de lave nasjonale normene for sosialhjelp, tross tidligere uttalte løfter.
Om ikke fattigdom kan utryddes med et pennestrøk, så har SV de siste årene hatt mange sjanser til å rette opp urettferdigheter som de ikke har tatt, nå sist altså eksemplifisert gjennom at de sa nei til statlige minstenormer for sosialhjelp. Er det viktigere for SV å redde regjeringen enn å hjelpe de svakeste?
Guri Melby og Jon Gunnes, Venstre