Her kan du lese Skei Grandes innlegg i Stortinget:
Lobbyisme er bra for demokratiet. Lobbyisme er faktisk grunnlaget for demokratiet, for det handler om at vi som stortingsrepresentanter får belyst saker på en helt annen måte. Jeg tror at det er veldig lite vi gjør som vi har behov for å skjule. Jeg tror faktisk det ikke er noe av det vi gjør, som vi har behov for å skjule. Men vi er i en tid da man merker at politikerforakten øker, da tilliten til avgjørelser vi tar, synker, da konspirasjonsteoriene om hvem som snakker sammen, blir flere. Da må vi gjøre noe. Da må vi sette i verk tiltak for å øke tilliten til vårt demokrati.
Tilliten til demokratiet baserer seg på ett ord: åpenhet. Det er sjølve tankegangen knyttet til demokratiet, åpenhet rundt beslutninger, åpenhet om hvem som har påvirket — åpenhet og tillit.
Når det står representanter her og sier at hvis noen hadde visst hvem man skulle ha møte med, hadde det avgrenset hvem man hadde lyttet til. Mener man virkelig det? Mener man at hvis noen hadde visst om et møte, så hadde man ikke hatt det? Hvis representanten Bekkevold skulle hatt det, hva slags møte skulle det ha vært? Hva slags møte kan man tenke seg at politikere ikke skulle ha hvis noen hadde fått vite om det? Da bør de kanskje ikke ha det møtet, hvis man har sånne typer møter.
Det går ikke an å lovregulere alt. Det er jeg veldig enig i. Veldig mange av systemene her i huset er basert på tillit. Veldig mye av lovreguleringa her i huset og i demokratiet vårt er basert på tillit. Men her forutsetter man på en måte at hvis vi lager et system over hvem som påvirker oss, så kommer noen til å utnytte det, det er et system vi ikke har tillit til at noen kommer til å følge, der vi ikke har tillit til at stortingsrepresentantene kommer til å opplyse det, da kommer stortingsrepresentantene helt sikkert til å finne en annen arena å snakke på. Det er en grunnleggende mangel på tillit til at noen skal bruke et sånt system.
Venstre har foreslått en rekke ting knyttet til åpenhet opp gjennom historien, og vi har stort sett møtt de samme argumentene hver gang. Jeg vil bare vise til historien da vi vedtok åpne høringer her på Stortinget. Da var det akkurat de samme argumentene, at da kom høringene til å bli uinteressante, da kom ingen til å interessere seg for hva som skjedde der, da kom ting til å bli flyttet inn i lukkede rom, og høringene kom til å miste sin interesse. Det er på samme måte som da vi kjempet for åpne komitémøter rundt omkring i kommunestyrene. Hvis det ble åpenhet, sånn at noen fikk høre hva politikerne sa på disse komitémøtene, så kom de til å bli helt uvesentlige. Det var ingen som kom til å bry seg om dem. Det kom ikke til å skje noe viktig på et komitémøte i en kommune fordi det ble åpenhet. Det er akkurat de samme argumentene.
Det samme gjaldt da vi skulle innføre offentlighetsloven. Det er mange ting som ikke blir organisert ut fra offentlighetsloven. Det er veldig mange ting som ikke er med i offentlighetsloven. Betyr det at man er imot offentlighetsloven fordi den ikke regulerer absolutt all kontakt i en saksbehandlingsprosess? Det er ikke noe om sms i offentlighetsloven heller. Jeg er interessert i å få vite om noen er imot offentlighetsloven fordi den ikke regulerer absolutt all kontakt.
Senterpartiet syns det er kjempeviktig at vi holder hemmelig hvem vi har møte med, fordi det kanskje kommer en varsler. Jeg er enig i det. Kanskje vi skal lage et unntak for varslerne. Men det er ganske rart at Senterpartiet mener akkurat det, for det er det samme partiet som stemte imot at vi skulle ha anonym varsling da vi skulle ha dette inn i lovverk. Det er det samme partiet som mente at det ikke skulle være mulig å være anonym varsler overfor en bedrift, men som syns det er veldig viktig at vi skal ha mulighet til å holde alle møter hemmelig, knyttet til dette.
Det ble sagt tidligere her: Jeg har til gode å møte noen som skal møte oss i det skjulte. Jeg har også til gode det. De aller, aller fleste er stolte over å ha vært her. Jeg kan faktisk ikke komme på noen, jeg, som ikke er det, enten det er ved å fortelle ved middagsbordet når de kommer hjem at de har vært her, eller det er en bedrift eller en interesseorganisasjon som gjerne skriver i årsmeldinga si at de har vært her. Hvorfor er det da så viktig å holde det hemmelig? Hvorfor er det da så viktig at vi ikke skal fortelle at vi har møtt dem, når de gjerne skryter av at de har møtt oss?
Jeg bruker et eksempel her, for jeg syns det er et godt eksempel. Vi har i min tid på Stortinget opplevd flere ganger at stortingsrepresentanter har kjempet for å få medisiner over på blå resept-ordninga. Det syns jeg er et godt eksempel på åpenhet. Jeg tror at mange av dem som har kjempet for det, er interesseorganisasjoner for sykdommer. Som diabetiker vet jeg at det er viktig å få de nye legemidlene fort over på blå resept-ordninga. Tilliten til systemet, tilliten til de vedtakene vi har fattet, blir svekket fordi noen tror at det er legemiddelselskapene som har gjort at vi har fattet dem. Hvis vi hadde hatt åpenhet om hvor vidt det var interesseorganisasjoner eller legemiddelprodusentene som hadde påvirket, hadde det økt tilliten til våre vedtak. Jeg tror at åpenhet rundt påvirkning på vedtak øker tilliten til våre vedtak.
Jeg er også for gjennomgangen, som Presidentskapet snakker om, når det gjelder karantene og adgangskort for tidligere representanter. Jeg ser ingen grunn til å begrense noe når det gjelder tilgangen til dette huset. Men det jeg syns er viktig, er å få vite om en stortingsrepresentant er her på kaffeslabberas, eller om han har 50 000 kr i året for å kjempe for ei bru. Da vil jeg vite hvilken bru. Jeg vil ha oversikt over hva det er tidligere stortingsrepresentanter er betalt for å gå her og lobbe for. Så må de gjerne gjøre det. Da vet jeg, når en setter seg ved kaffebordet mitt, hva han har som tema og vil snakke med meg om. Det er greit. Det er åpenhet som er løsninga når det gjelder tilliten. Det er åpenhet som kan motvirke den tillitskrisen som noen av de tidligere stortingsrepresentantene har bygd opp under.
Det er blitt sagt at mistenkelighetens lys blir kastet over noe når man har åpenhet rundt det. Nei, det er faktisk helt motsatt. Det er mistenkelighetens lys som kastes over noe når man ikke har åpenhet.