Her kan du lese Skei Grandes innlegg i Stortinget da Venstres forslag om en mer fleksibel foreldrepermisjon ble behandlet.
Det er mulig jeg må begynne med en liten historietime. Kvinnebevegelsen har vært enormt viktig for å få til spesielt den permisjonsordningen vi snakker om her, men å gi venstresida ansvaret for alle sosiale reformer er kanskje en lettere historieomskriving. Bare for å si det sånn var alt fra åttetimersdag til sykelønnsordning tross alt venstrereformer lenge før partier som i dag skryter det på seg, var påtenkt.
Bare så det er sagt: Jeg er enig i Arbeiderpartiets definisjon av hva som er utfordringen i dag, nemlig at fedre må få rett til opptjening, og at fedre må ta ut større del av permisjonen. Det er jeg helt enig i. Det er derfor Venstre har lagt inn fedres rett til opptjening i sine budsjetter, og det er derfor vi har satt fram dette representantforslaget.
Vi var innom et snev av skolevalgsretorikk og gammelsosialistisk tankegang om makten i arbeidslivet her for litt siden. Jeg har lyst til å dra dette ned til virkeligheten til folk, til forståelsen av virkeligheten der ute. Da kan jeg fortelle to historier om to pappaer som har kjempet for at dette skal få gjennomslag i Venstre. Den ene hadde akkurat startet en bedrift da kona oppdaget at hun var gravid. De ville selvfølelig ha denne babyen. Mannen hadde nettopp startet eget firma og vet at akkurat det halvåret som det er aktuelt for ham å ta ut permisjon, er helt kritisk for bedriften hans. Her er det ikke noen arbeidssjef som krever. Han er bare i den fasen i livet sitt. Dette var ikke helt superplanlagt, men kjempekoselig. Han mistet sin valgfrihet, for han får selvfølgelig overført sin permisjon til mor. Da er du faktisk i en fase som er så viktig at det etter dagens reglement er greit å overføre selv de færreste ukene over til mor.
Den andre historien er om en pappa som akkurat har reist på turné, en stor turné med platelansering. Dette er også en sann historie. Dette var planlagt i mange år, den babyen var ikke akkurat så planlagt. Det er veldig mange fedre som opplever at dette krasjer med livet deres. Det har ikke noe med arbeidsgivere som presser dem til ikke å ta ut permisjon å gjøre. Jeg tror det heller ikke er så mye lettere for en arbeidsgiver å presse noen som vil har permisjon for en ettåring, enn noen som vil ha permisjon for en seksåring.
Dette er virkeligheten der ute. Virkeligheten er at folk ikke er ansatt i store firma med ekle kapitalister som eiere. Det er veldig mange som er ansatt i egne, små selskap. Av og til er det sånn at man planlegger at mor skal få barn når det passer mor, men man bryr seg ikke så mye om at det skal passe for far samtidig. Med vårt forslag kan det passe far når det passer far, og far får muligheten til å ta ut mye lengre permisjon enn det han har ifølge det systemet vi har i dag.
Dette er først og fremst et forslag om å øke fedres valgfrihet og fedres mulighet til å ta ut lengre permisjon.
Vi kunne ha fremmet vårt grunnforslag, men vi i Venstre er opptatt av dialog og saksbehandlingen i komiteen, og nå ser vi at vi kan få flere med på laget. Derfor støtter vi Kristelig Folkepartis forslag, som vi ser på som et litt omforent forslag av vårt. Så er vi i hvert fall to partier.
Jeg tror at dette kommer til å bli framtida, for det leves veldig ulike liv. Det er ikke alle som passer inn i de sosialistiske, firkantede maktstrukturene. Det er faktisk helt annerledes der ute. Der ute er det småbedriftspappaer. Der ute er det pappaer på musikkturné, der ute er det mammaer og pappaer som lever veldig ulike liv. Vi må ha regler for at de skal få lov til å være gode mammaer og pappaer som blir kjent med barna sine og får bruke tid til dem, sjøl om det ikke passer inn i «firkantene» vi bestemmer her på huset. Dette er ikke bare en sosialreform og en pappareform, men først og fremst en valgfrihetsreform som gjør at folk får være sammen med barna sine mye mer enn de får i dag. For i dag tvinger vi spesielt fedre inn i en firkant, og passer de ikke inn i den, får de bare ha det så godt. Da gikk toget. Vi mener at pappaene ikke skal stå igjen på perrongen når toget går. Vi mener at det skal være en rute som går som passer dem også.