Skoledebatter har lett for å handle om penger og plassering og lite om innholdet i skolen. Mandagens debatt var derfor et skritt i riktig retning. og Venstre oppfordrer nå skoleeier (politikerne) til å være seg dette ansvaret bevisst og ta et grep om et helhetlig utviklingsarbeid i skolen.
Venstre er av den oppfatning at vedtaket i forrige kommunestyre ikke er verdt noe som helst om det ikke følges opp med en enhetlig skolepolitikk og en innføring av et forsvarlig system i skolen, noe Opplæringslovens §13 – 10 pålegger skolene å ha. Dette kan ikke overlates til administrasjonen alene, eller til rektorene med hver sin tilnærming til dette.
Kommunestyret vedtok et mål om at grimstadskolene i snitt skal være ti prosent bedre enn landsgjennomsnittet i lesing på 5. og 8. trinn og fem prosent bedre i engelsk og regning. Målet er ambisiøst og skal dette gå veien, må politikerne på banen i forhold til skole på en annen måte enn de har vært til nå.
Skal bosted avgjøre skoleprestasjoner? Eide skole ble trukket frem som en skole med svært gode resultater. All ære til Eide skole for en positiv utvikling, men ser vi nærmere på tallene, ser vi at de er så vidt over landsgjennomsnittet. Dette er skolen som er best i lesing på 5. trinn i kommunen.
Situasjonen på andre skoler er dessverre ikke fullt så oppløftende. Det forholder seg slik at det er store forskjeller på hvor gode lesere elevene er, avhengig av hvilken skole de går på. På enkelte skoler scorer mellom 35 til over 50 prosent av elevene på 5. trinn på mestringsnivå 1, som er det laveste mestringsnivået (av 3).
Venstre ønsker ikke en situasjon der valg av bosted skal ha så stor betydning for hvor god leser barnet ditt skal bli. Det må være slik at kommunens foreldre kan være trygge på at barna deres får en like god opplæring i lesing, matematikk og i engelsk, uavhengig av hvilken skole de går på.
Dette er det skoleeiers ansvar å legge til rette for, slik at alle som er opptatt av at vi skal ha en god skole vet at det jobbes med de samme målsettinger, med tilnærmet lik metodikk og med de samme verktøy og at dette kvalitetsvurderes (forsvarlige systemer). Det er dette som er en enhetlig skolepolitikk og som det er grundig forskningsmessig belegg for å si at er veien å gå.
Det er derfor en avsporing av debatten når Kjetil Glimsdal (KrF) er redd for at enkeltelever skal bli hengt ut på grunn av dårlige resultater. Det er ikke der fokuset må ligge, snarere må det jobbes med en helhetlig tankegang hvor målet er å heve alle. Grimstadskolen vil ikke kunne nå de vedtatte målene uten at skolene med de svakeste resultatene hever seg betraktelig. Vi vet at mestring og positive forventninger, er en nøkkel til trivsel i skolen og at det dessverre er de svake leserne som faller ut av skolesystemet på sikt.
Hva er vedtaket verdt? Det kreves kollektive målsettinger i skolen for å nå de målene kommunestyret nå har vedtatt. Resultatene på nasjonale prøver viser for Grimstads del en situasjon som Venstre ikke er komfortabel med.
Bildet som tegner seg er at det eksisterer liten grad av kunnskapsoverføring mellom skolene og at skolene i Grimstad er overlatt i for stor grad til seg selv, og at det derfor danner seg ulike kunnskapskulturer og pedagogiske plattformer i skolenes utviklingsarbeid.
Det har tradisjonelt eksistert lite forskningsbasert viten om hvilke tiltak som virker i skolen. Forsker Thomas Nordahl er en av hovedpersonene som står bak ulike forskningsprosjekter på utdanningsområdet de siste årene, som har bøtet på dette. Han har utviklet et sett suksesskriterier som Kunnskapsdepartementet har tatt til seg og som Venstre nå utfordrer kommunestyret til å ta tak i.
Nordahl uttrykker det slik: «Skoler som lykkes i arbeidet med læringsmiljøet, karakteriseres av en dynamisk, tilretteleggende ledelse og en profesjonell kultur.
Personalet og ledelsen ved disse skolene utvikler et samarbeidende kollektiv som fremmer utvikling av organisasjonen. Skolelederens rolle har vist seg avgjørende for hvor vellykket endringsinitiativet har vært, men det er samtidig viktig at ansvaret fordeles mellom ulike aktører som skoleeier, skoleledelse, personalet, elever og foreldre».
For å lykkes i et lengre perspektiv, bør arbeidet derfor også forankres på skoleeiernivå. Skoleeieren er sentral både i gjennomføringen og videreføringen av arbeidet.
Et sentralt aspekt er tilrettelegging gjennom støtte til prioriteringer og med et langsiktig fokus (kilde: udir.no). Vedtaket er ikke mye verdt om ikke kommunestyret følger dette opp.
Venstre vil jobbe for at det utvikles en enhetlig plan med felles målsettinger og metoder som skal fremme gode læringsmiljøer og en mer profesjonell skolekultur. Det eksisterer allerede planer på flere felt, men disse synes ikke å ha tilstrekkelig gjennomslagskraft.
Derfor må dette følges opp av kommunestyret og skolesektoren må samle seg og rapportere tilbake til politikerne om utviklingen.
Stikkord her er å samle seg om felles prioriterte mål, utvikle en kultur for positive forventninger, fokus på læringsmål og tydelige tilbakemeldinger til elevene både om faglig innsats og atferd. Mye av dette er på systemnivå og handler ikke om penger.
Venstre er av den oppfatning at det finnes høy kompetanse og ubrukte ressurser i grimstadskolen og oppfordrer derfor til et felles løft for å sørge for endringer på systemnivå, med klare felles målsettinger og kollektive metoder for positiv utvikling av grimstadskolen.
Anne Midtlien
Geir Nyborg
Grimstad Venstre