Uttalelse: Venstre vil ha ungdommen med

Det store antallet ungdommer som ikke gjennomfører videregående opplæring er en av de største utfordringene det norske samfunnet står overfor – både i et velferds- og i et kunnskapsperspektiv. Venstre inviterer derfor til en politisk dugnad i kampen for å redusere frafallet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Flere slutter i videregående uten at de har noen planer for sin fremtid. All erfaring og statistikk viser oss at ungdom som ikke har noen form for sysselsetting også står i fare for å bli ekskludert fra andre viktige livsarenaer. Samtidig som frafallstallene øker har det vært en betydelig vekst i antall unge som mottar sosialhjelp de siste årene.

Tidlig innsats
Skolen er den viktigste arenaen for barn og unge. Skolen kan imidlertid alene ikke tilby det fellesskapet og de utviklingsmuligheter alle trenger, spesielt ikke de teorisvake. Det er derfor viktig med en sammensatt og tidlig innsats på mange samfunnsområder for å bekjempe frafallet.

Skolehelsetjeneste
Helsesøster- og skolehelsetjenesten er hjørnesteiner i det forebyggende arbeidet for barn og unge. Det er også viktig at det i tillegg til skolen skapes flere arenaer for trivsel, inkludering og gode oppvekst- og utviklingsvilkår for barn og unge. Her representerer kulturlivet og frivilligheten viktige bidrag. Å øke ressursene innen forebyggende arbeid blant barn og unge er ikke bare viktig for fremtiden til det enkelte individ, men er også samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Derfor vil Venstre:
• Legge til rette for brede og åpne kultur- og fritidstilbud for barn og unge i kommunene.
• Styrke satsingen på frivillige organisasjoner som driver med barne- og ungdomsarbeid, blant annet gjennom Frifond-ordningen.
• Ha en omfattende satsing på helsesøster- og skolehelsetjenesten, både nasjonalt og lokalt.
• Prioritere tiltak som styrker førstelinjetjenesten i barnevernet, slik at barn og unge som har problemer fanges opp så tidlig som mulig.
• Styrke det sosialfaglige miljøet på skolene ved å trekke inn andre yrkesgrupper, for eksempel helse- og omsorgsarbeidere, og forbedre koordineringen mellom barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev.
• At mer spesialpedagogisk kompetanse skal lokaliseres på den enkelte skole og bidra til sterkere oppfølging av den enkelte elev de første skoleårene
• Sikre en god kartlegging av den enkelte elevs ferdigheter og kunnskapsnivå de første skoleårene slik at hver enkelt elev får relevant oppfølging.
• Bygge den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivningen på skolene videre ut, og styrke samarbeidet mellom skole og lokalsamfunn.
• Sikre økt praksisretting i undervisningen i ungdomsskolen, blant annet ved å gjeninnføre praktiske tilvalgsfag i 8.-10. klassetrinn og forenkle ordningen med utplassering i yrkeslivet
• Legge om undervisningen på yrkesfaglige studieretninger slik at den blir mindre teoritung og mer praktisk, fleksibel og elevtilpasset.
• Styrke læreren gjennom å utvide lærerutdanningen til fem år og gjennomføre en videreutdanningsreform som gjør at alle lærere i alle fag – ikke bare noen lærere i enkelte fag – får fornyet sin kompetanse ved jamne mellomrom.
• La lærerne slippe å bruke så mye tid på skjema og rapporter som i dag, slik at de kan bruke mer tid på direkte elevkontakt og følge opp samarbeid mellom skole, hjem og lokalsamfunn.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**