I dag finnes det 6 mrd måter å leve et liv på. Forskjellige kulturer, forskjellige livssyn, forskjellige religioner. Forskjellige mennesker. Født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Det er en verdi i seg selv at mennesker er selvstendige og tar ulike valg.
Det gode liv er ikke likt for alle. Vi har fått en klode, der vi alle skal leve sammen. Der vi må dyrke våre forskjeller i et samfunn tuftet på mangfold, toleranse, respekt og aksept. Å forby hijab i skolen er ikke måten å gjøre det på.
Det er blitt argumentert med at skolen skal være religionsnøytral. Men hijab brukes ikke bare av konservative muslimer; klesplagget er også utbredt blant kristne i Nord-Afrika og kvinner i den vestligorienterte, i iranske frigjøringsbevegelsen.
Det er altså et kulturelt klesplagg. Et uttrykk for tilhørighet, på samme linje som at småjenter sminker seg som Britney Spears. Et uttrykk for å bli voksen. Den eneste forskjellen mellom skautet på den norske landsbygda og hijaben er at norske bondekjerringer knytter skautet i en knute bak, mens kvinner som bruker hijab knytter den foran.
Skolen skal speile samfunnet. I samfunnet har vi noen grunnleggende rettigheter kalt religionsfrihet og ytringsfrihet. Det liberale prinsipp om at min frihet er absolutt, så lenge den ikke går ut over andres frihet, må gjelde også her. Forbud er, på godt og vondt, et like stort inngrep i enkeltmenneskets frihet som det påbud er.
Politiet har vel også langt bedre ting å gjøre enn å løpe rundt på Grønland og rive av hijaben til folk, og man stopper heller ikke alle trafikkulykker ved å forby Toyota.
På lik linje med at det er lærer eller rektor som bestemmer hvor vidt elevene får ha på seg caps eller ikke, bør det også være disse som bestemmer hvor vidt elevene skal ha på seg hijab eller ikke.
Så må man bare håpe at læreren innser at det er større problemer i norsk skole enn at muslimske jenter, som for øvrig er blant de aller flinkeste i norsk skole, bruker hijab.
Kongsvinger Unge Venstre
Andreas Noer