Lederen av oppvekstyret i Stavanger kommune langer ut mot Fremskrittspartiet i en kommentar her i avisen for en uke siden. Bakgrunnen er en ny avtale mellom kommunen og private barnehager som sikrer at de påtar seg forpliktelser overfor målgrupper som minoritetsspråklige barn og barn fra familier med større belastinger og vansker. Fremskrittspartiet klarer helt sikkert og svare for seg selv. Men det er noe i argumentasjonen og holdningen til Arbeiderpartiet som Venstre ikke kjenner seg igjen i.
Det er i utgangspunktet en grei avtale. Det var på tide med en slik avtale. Derfor var det et stort flertall inklusiv Venstre som stemte for. Kun Frp stemte i mot deler av avtalen. Men når Arbeiderpartiet lar det gjennomgående retoriske begrepet «likt skal være likt» gjennomsyre kommentaren henger vi ikke med i svingene. Arbeiderpartiet velger å se bort fra at de private barnehagene er private. I et eneste stort jafs kommunaliserer han samtlige 42 private barnehager. Kommentaren er tilnærmet blottet for respekt for de private barnehagenes egenverdi og mangler forståelse for barnehagenes egne opptaksordninger. Det forhold at de faktisk er private er knapt viet en setning.
De private barnehagene skal etter den nye ordningen ta opp funksjonshemmede barn. Det er ingen uenighet i dette forhold. De private barnehagene mener imidlertid det er nødvendig at eiere- og andelshaveres barn skal komme foran opptaket av de minoritetsspråklige barna og barn fra hjem med større belastninger og vansker. Det er et prinsipielt standpunkt fra barnehagenes side som sikrer det forhold at barnehagene som er private faktisk forblir private. Når denne type forutsetninger faller bort er knapt barnehagen privat lenger. Venstre har forståelse for dette argumentet og ga tydelig uttrykk for det i formannskapet i likhet med de andre ikke-rødgrønne partiene. Vi stemte likevel med flertallet nettopp fordi H, KrF og Venstre vil ha en evaluering innen to år. Men opptaket i vår vil fort gi svar på om de private barnehagenes bekymringer slår til eller ikke. Venstre er beredt til å ta saken opp til ny behandling allerede i høst hvis de private barnehagene er truet som private barnehager.
Dessuten er det en valgmulighet for de private barnehagene å takke nei til avtalen. Prisen for det er at de da takker nei til 100 prosent tilskudd og nøyer seg med 92 prosent tilskudd pr. plass. Vi registrerer at lederen av oppvekstutvalget Odd Kristian Reme ikke ser på dette som et reelt valg. «Jeg for min del forventer at de aller fleste vil fortsette med 100 prosent tilskudd», hevder han i kommentaren. Vi håper han har rett. Vi var også rimelig sikker etter formannskapets behandling. Men vi tror det er en forutsetning at de private barnehagene har tiltro til at det politiske flertall har respekt og forståelse for de private barnehagenes egenart.
I Venstre er vi glade for at så stor andel av barnehagene er privatdrevet. Vi tror dette er med på å gjøre barnehagesektoren mer mangfoldig og vi tror at de offentlige barnehagene har godt av at det også finnes private alternativer. Hadde ikke initiativtakerne til de private barnehagene gjennom de siste tiårene vist vilje og mot til å bygge de private barnehagene ville barnehagedekningen tidligere vært katastrofalt dårlig. Hadde vi ikke hatt de private barnehagene ville vi ikke hatt tilnærmet full barnehagedekning i dag.
I Venstre håper vi at flest mulig av de private barnehagene skal velge alternativet med 100 prosent refusjon. For selve poenget med å gi 100 prosent tilskudd til de barnehagene som velger dette alternativet er å skape en større fordeling av barna i nevnte målgrupper på de ulike barnehagene og på den måten skape større mangfold. Foreldrene vil få større valgfrihet i forhold til hvilken barnehage de ønsker at barna skal gå på. For Venstre ligger en grunnleggende respekt for de private barnehagene til grunn. Hvis det viser seg at avtalen ikke er tilstrekkelig for at de kan ta opp barn i barnehagen som gjennom målsettinger og retningslinjer har rett på plass, er vi klar til å reforhandle avtalen. Hvis de private barnehagenes eksistens blir satt på prøve gir det seg selv at avtalen må til ny politisk behandling.
Vi forutsetter at det ligger en gjensidig respekt i selve avtalen. Det er naturlig at de private barnehagene gir foreldre med barn som må ha tilrettelagt tilbud mulighet til å velge mellom alle barnehager og at kommunen har respekt for de private barnehagenes egenart. Den respekten ligger langt på vei i dagens avtale og den respekten var Venstres utgangspunkt da vi stemte for avtalen.
Gleden og stoltheten var stor da Stavanger kommune fikk full barnehagedekning. Dette var et mål vi jobbet hardt mot å nå. Barnehager måtte bygges og det måtte ansettes personale før vi endelig kunne konstantere at vi hadde nådd målet og at alle som ønsker barnehageplass nå kan få det. Men vi hadde aldri klart å nå dette målet om det ikke hadde vært for de private barnehagene.
En av de største utfordringene vi står overfor på barnehagesektoren nå, er å skaffe tilstrekkelig med utdannet personell. Dette er avgjørende for å kunne gi et godt tilbud til barna som går i barnehagene. Vi har i dag en stor mangel på førskolelærere og antall plasser står ikke i forhold til antall utdannede. Utdanningskapasiteten er forholdsvis lav og yrkets status må heves. Lønn er selvsagt en viktig faktor i dette. Vi registrerer i dag at det er ulik interesse for ledige stillinger i barnehager og det blir en oppgave fremover å gå gjennom hvordan driftsformer og alternative barnehagemodeller er utslagsgivende for tilsøkningen av kvalifisert personell. Det handler om at de som er utdannet førskolelærere skal velge å søke på jobb innen barnehagesektoren.
Da vi nådde målet om tilnærmet full barnehagedekning begynte arbeidet med å heve kvaliteten på tilbudet. Og den jobben er Stavanger kommune i full gang med.
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>