Som politiker har jeg et helhetsansvar og har derfor behov for å klargjøre noen fakta og vise til noen sammenhenger. "Omsorg på nye måter" har vært et prosjekt for omstilling i omsorgssektoren siden 2005. Politikere, hovedtillitsvalgte og administrasjonen har møtt hverandre jevnlig for å forberede saker til politisk behandling. På denne måten har alle kunnet komme frem med spørsmål til saker, videre utredning osv. — før de går til politisk behandling. Dette har vært så bra at også de andre områdene innenfor Østre Toten kommune har valgt dette trepartssamarbeidet, spesielt i forhold til budsjettarbeid. Prosjektet har hatt som målsetting å sette fokus på kvalitet i tjenester, samtidig som vi har lett etter mulig innsparing. Innsparing med et formål — å styrke bemanning i direkte pleie. Det er derfor ikke slik som Fosslien hevder i sitt leserinnlegg i OA 23. febr. 2010 at prosjektet alene har hatt som mål å spare penger. Flere av prosjektene har bidratt til økt kvalitet og redusert kostnad, og noen igjen både økt kvalitet og økte kostnader. Min påstand er at vi siden 2005, i samarbeid med ansatte, har gjort tjenesteområdene våre bedre og mer rustet til de økte utfordringer både vår og andre kommuner har. Prosjektene har vært innenfor omsorgstjenesten — både ambulerende hjemmetjeneste og i tilknytning til bo- og servicesentra og sykehjemmet, i tilrettelagte tjenester, psykisk helsearbeid, helsetjenester og matomsorg. Østre Toten kommune er den desidert største arbeidsplassen i vår kommune, hvor det i omsorg alene er en årlig "omsetning" på ca. 230 millioner kroner og ca. 700 ansatte. Det er nødvendig, av både kvalitetsgrunner og kostnadsgrunner, å være kreativ på hvordan disse ressursene brukes.
Kommunenorge er ikke i en bedre økonomisk situasjon nå enn før. I 2008 gikk over halvparten av norske kommuner med underskudd, det har aldri før skjedd siden såkalt kostra rapportering (innrapportering og sammenlikning mellom alle kommuner) ble innført i 1991. Østre Toten kommune sine utgifter vokser mer enn inntektene, de statlige overføringene har de siste årene, under ulike regjeringer, ikke vært i nærheten av å følge de økte kommunale utgiftene. Dette mener jeg at jeg har mye innsikt i, som sammenhengende medlem av kommunestyret siden 1991. For inneværende periode og perioden før har jeg vært utvalgsleder for helse og omsorgsutvalget. Kommuner over hele Norge "tvinges" igjen til nedskjæring — ikke fordi vi vil, men fordi vi må. Interkommunale selskaper dannes, det er snart ikke lenger mulig å være kreativ innenfor egne områder og egne kommunegrenser. Et slikt prosjekt var matomsorg, hvor vi startet prosessen i 2004. Ulike løsninger har vært drøftet, politisk, administrativt og blant de ansatte. Både utvalget for helse og omsorg og kommunestyret har hele tiden vært aktive og vedtaksføre under hele prosessen. De samme utvalgene har bedt om at kommunen enten skulle inngå interkommunalt samarbeid basert på kok/kjøl metode, bygge kok/kjøl kjøkken selv eller legge ut på anbud. Kommunestyret vedtok mot en stemme 13. desember 2007 at matomsorgen i Østre Toten skulle omlegges til kok/kjøl produksjon. Dette prinsippvedtaket la naturlig nok føringer for resten av tilretteleggingen av matomsorgen. Ingen ba om en utredning av kok/server før september 2009, dette samtidig som endelig vedtak skulle fattes. Det ble utredet og forelagt. Påstand om at noen har snudd er derfor relatert til de ulike modellene de samme partiene har bedt om ved tidligere behandlinger. Hadde ennå de samme partiene bedt om dette tidligere, så kunne svært mye av ressurser vært spart på samarbeidsprosjektet med Vestre Toten kommune.
Når det gjelder de økonomiske forskjellene så har administrasjonen vist til at merkostnaden ved å gå tilbake til kok/server metoden vil ha en årlig merkostnad på ca. 1,3 millioner kroner.
Alle partier og politikere i Østre Toten som jeg kjenner, og det er mange, har stor respekt for de eldre. De fleste av oss er, eller har vært pårørende til innbyggere som bruker tjenestene. Jeg håper derfor at vi ikke blir tillagt holdninger som at vi ikke respekterer. Når mindretallet ønsket en matomsorg som våre nabokommuner bruker, så var det ut fra både kvalitet, fornøydhet basert på brukerundersøkelser og innsparing som vi ville bruke til direkte pleie innenfor omsorgstjenesten, som er svært presset. Denne tjenesten fortjener en stor takk for det de daglig utfører, 24 timer i døgnet, til alle som bor både i bo- og servicesentra, sykehjemmet og ikke minst i egen bolig rundt omkring i Østre Toten.
Jeg har ikke til hensikt å delta videre i polemisering omkring tema, jeg tror faktisk at veldig mange er lei av denne debatten. La oss samle oss om de fortsatt enorme utfordringene vår kommune har, når det gjelder å finne penger til forsvarlig omsorgsnivå for alle brukere som har behov for det.
Geir Rune Nyhus (V)
Leder av helse og omsorgsutvalget