Du kan lese interpellasjon her:
Offentlighet og innsyn i Haugesund kommune
Første januar 2009 trådte den nye offentlighetsloven i kraft. Formålet med denne er blant annet å gjøre det enklere for borgerne å få innsyn i hva som skjer i ulike offentlige organer, herunder den kommunale forvaltningen og hel- eller deleide kommunale virksomheter. Et gjennomgående prinsipp i den nye loven er merinnsyn.
Prinsippet om merinnsyn innebærer, i forenklet tolkning, at all informasjon skal være offentlig, så sant det ikke framgår av offentlighetsloven, eller andre lover, at denne informasjonen skal unntas offentliggjøring. I tillegg påhviler det den enkelte offentlige instans å vurdere å gi innsyn, også i tilfeller der det foreligger hjemmel for å kunne unnta et dokument fra offentlighet.
Den transparens som loven legger opp til, er nødvendig for et aktivt og levende lokaldemokrati. Kunnskap om, og innsyn i administrative og politiske prosesser, er avgjørende for at den enkelte borger selv skal kunne ta del i utviklingen av lokalsamfunnet. Uten slik aktiv medvirkning fra borgerne forvitrer lokaldemokratiet. Da står vi tilbake kun med et representativt system, og uten den nødvendige korreksjon som ligger i borgernes løpende engasjement i styringen av sitt eget lokalsamfunn.
Mandatet velgerne gir de folkevalgte gjennom valg hvert fjerde år, er grunnsteinen i det representative demokratiet, men det er graden av åpenhet i de politiske og administrative prosessene som gir legitimitet til arbeidet som gjøres mellom valgene. Loven slår fast individets rett til nødvendig innsyn, men det er den enkelte offentlige instans som gjennom sin daglige praksis avgjør om slikt innsyn er mulig.
Forutsetningene for innsyn kan deles i tre hovedkategorier:
• Kunnskap om offentlighetsloven, både blant borgerne og i de ulike offentlige instanser
• Kunnskap om og forståelse for de skjønnsmessige avveiinger som loven pålegger den enkelte offentlige innstans
• Etablering av systemer og rutiner som sikrer borgerne tilgang til nødvendig informasjon
Felles for alle disse kategoriene er at det er det offentlige som må bære ansvaret for at forutsetningene er oppfyllt. Haugesund kommune har et stort ansvar for å sikre at byens borgere har mulighet for innsyn. Det kreves både politisk vilje og organisatorisk tilrettelegging for å sikre at kommunen etterlever kravene i offentlighetsloven.
I en tid med stadig økende informasjonsmengde og stadig nye informasjonskanaler, er dette en krevende, men nødvendig oppgave. Kommunen må tilpasse seg nye kommunikasjons-mønstre, samtidig som også tradisjonelle informasjonskanaler må holdes ved like. Administrasjon og politisk ledelse må være oppdatert på nye krav som stilles, både som følge av endringer i lovverket, men også som følge av et stadig mer utvidet arbeidsområde for kommunen, og endringer i arbeidsmåter og samarbeidskonstellasjoner for å løse disse oppgavene.
I denne forbindelse ønsker jeg å stille ordføreren følgende spørsmål:
• På hvilken måte gjøres borgerne i Haugesund uoppfordret kjent med de rettigheter til innsyn de har etter offentlighetsloven?
• Hvilke rutiner har Haugesund kommune for vurdering av offentliggjøring etter meroffentlighetsprinsippet, og hvem er det som har det daglige ansvaret for disse vurderingene? Er disse rutinene også implementert i virksomheter som er helt eller delvis eid av Haugesund kommune, slik loven krever?
• Hvilken opplæring er gitt i forhold til den nye loven, eventuelt hvilken opplæring er planlagt, dersom slik ikke alt er gitt?
• Har kommunen noen oversikt over omfanget om krav om innsyn, og i hvilken grad slike krav er imøtekommet eller ikke?
• KS anbefaler at kommunene legger ut sin postjournal på nett. De peker også på at det i slike journaler må tas med henvendelser som kommer digitalt, via e-post, SMS og fra ulike sosiale medier som kommunen bruker i sin kommunikasjon med borgerne. Hvilke typer henvendelser til og fra Haugesund kommune journalføres, og er ordføreren tilfreds med de løsninger kommunen har for offentlig elektronisk postjournal?
• Den beste form for innsyn i de politiske prosessene er offentliggjøring av sakspapirer og referater fra bystyret, formannskap og de ulike utvalgene. Hvilke rutiner har kommunen i forhold til dette? Er disse rutinene implementert i alle aktuelle sammenhenger, og er ordføreren tilfreds med gjennomføringen av disse rutinene, organisatorisk og teknisk?
• Offentlighet og innsyn bør være gjenstand for en kontinuerlig oppfølging, både administrativt og politisk. Vil ordføreren ta initiativ til at dette blir fulgt opp, for eksempel i dialogmøter, i bystyrets kvalitetsdebatt og/eller ved behandling av kommunens årsmelding og kommunens eiermelding?