Ordfører.
I 1946 ble det i denne sal – ikke fysisk, men politisk – fattet et vedtak, som i dag er nærmest ubegripelig, enstemmig : en reguleringsplan som sa at hele sentrum skulle saneres, bortsett fra Domkirken, Valbergtårnet, Tollboden og Petrikirken; moderniteten var kommet til Stavanger og hadde tatt politikerne. Vi skulle bli storby, og historien skulle slettes.
Det ble ikke helt realisert, dels økonomi, dels frykt satte en stopper for prosjektet.
6 år etter, i 1953, gikk Bystyret med 4 stemmers overvekt inn for at arkitekt Einar Heden skulle få tid til å utarbeide en plan for bevaring og rehabilitering av det som siden er blitt kalt “Gamle Stavanger”, det skulle skapes et levende bymiljø. Planen ble godkjent i 1956, en ubotelig skandale var unngått.
I dag kan vi vedta en reguleringsplan som går den motsatte vei.vedtaket om reguleringsplan for Øvre Blåsenborg redder og garanterer et allerede levende bymiljø.
I et solid og veldokumentert saksdokument argumenteres det for å oppdatere gjeldende reguleringsplan til spesialområde bevaring.
Jeg vil trekke frem følgende momenter i planen:
1. Sikring av kulturhistorisk bebyggelse og miljø, de fleste hus er fra 1850 til 1900.
2. Støtte av næringsdrift i Pedersgaten som handlegate.
3. Regulering av trafikk,gangveier og parkering.
4. Sikring og utvidelse av grøntområde, park- og friområde.
5. Tilrettelegging av barns oppvekstvilkår med aktivitetsområder for barn og ungdom.
De to siste punktene utgjør en viktig oase (Kyvikmarken) for hele Storhaug bydel.
Jeg avslutter med to litterære henvisninger.
Det første er til forfatteren Gottfred Borghammer, født i Risbakken9, som i 1989 gav ut boken “Et lite hus på Øvre Blåsenborg”, vel verd å lese.
Det andre er et dikt av lyriker og historiker Gunnar Roalkvam, mange kjenner det kanskje med melodi og sang av Sigvart Dagsland:
"Kor kan du gå viss ingenting stemme,/når ingen forstår at
andre bestemme,/ heilt vilt,heilt vilt, og ligavel e der så stilt/
-og ligavel e der så stilt
Kom te Blåsenborg/ Blåsenborg/
her e der ingen som stenge,/ingen som låse,/
her kan du vera så lenge/ som vindane blåse/
heilt vilt. Blåsenborg"
Navnet “Blåsenborg” er jo rene poesien, og nå har de fått sitt eget dikt, sin egen sang!
Vedtak om Fjellhall under Bergeland og Blåsenborgprosjektet viser at vi har gått mange skritt i riktig retning etter 1946!