Da Apple nylig lanserte iPad var det en god nyhet for de teknologifrelste. Men i den nye dingsen lå det også noen klare begrensninger for forbrukeren som frustrerer de mest nerdete.
Uansett om du hopper i taket av glede eller er kritisk til Apples løsninger, er det ett spørsmål som hele tiden forfølger en: representerer teknologiutviklingen noe utelukkende positivt, eller er det negative sider ved den som man enten bare må akseptere eller kjempe mot?
Ny teknologi representerer spredning av informasjon, nye muligheter til å kommunisere med mennesker man ikke kan møte ansikt til ansikt, og sikrer mange mennesker tilgang til frihet digitalt, selv om de ikke har det fysisk der de bor.
Da munkene gikk ut i gatene i Burma i 2007, fantes det ikke noen fri presse som kunne dekke dette, og det var heller ingen mulighet for mennesker til å kunne filme det som skjedde åpenlyst. Det var videobloggere og andre som dekket det de kunne, og fulgte opp med å legge ut små filmsnutter på nettet, slik at verdenssamfunnet kunne følge med på hva som skjedde.
I dag ser vi også resultatet i den Oscar-nominerte «VJ Burma». Verden kan ikke lengre snu ryggen til det som skjer langt borte. Det skjer rett foran øynene våre. På grunn av ny teknologi som ikke stoppet ved landegrensene.
I Kina har mange av innbyggerne i det folkerike landet fått kontakt med omverden gjennom Internett. Men nettet gir også myndighetene nye verktøy som kan brukes til å kontrollere folket. Dette åpner også for problemstillinger for selskaper som vil være til stede i Kina.
Selskapet Google måtte tåle mye kritikk, da de bøyde seg for regimets krav om å filtrere bort uønskede resultater.
Nå har Google selv begynt å stille krav (etter at systemene deres ble forsøkt hacket av kinesiske myndigheter). Kampen mellom teknologiens kontrollmekanisme og invitasjon til frihet fortsetter.
Et annet eksempel på utfordringene vi står ovenfor på grunn av teknologiutviklingen, er konflikten rundt fildeling. Skal man få laste ned det man vil, eller skal fildelerne bli fritt vilt? Det er status for en debatt som vil avklares i løpet av de neste årene.
Vi lever i en brytningstid. CD-en forsvinner og nye løsninger må på plass. Bortsett fra Venstre har alle politiske partier stukket hodene godt ned i sanden. Noen vil kanskje påstå at vi stikker hodet litt for mye frem.
Det som har kommet av forslag for å løse situasjonen, har til nå vært direkte overgrep på personvernet og en skam for et demokrati å innføre. Spørsmålet er hva som vinner frem: ny teknologi for å dele eller ny teknologi for å ta fildelere.
Det mangler ikke på andre eksempler på at ny teknologi blir brukt som et argument for innskrenkning av borgeres frihet. Det mest kjente eksemplet er for øyeblikket kampen om hva som skal skje med datalagringsdirektivet.
En omfattende overvåking av personers telefonkontakt, e-postkontakt og når og hvor du sender sms’er. Alt det staten trenger å vite i tilfelle du er en terrorist. Som om vi alle skulle vært terrorister.
I dag omfavnes den nye teknologien som svar på mange spørsmål, men helt klart med svært forskjellige intensjoner. Teknologi forventes å gjøre verden til et bedre sted, der argumentet om det godes intensjon får bortimot fritt spillerom.
Det ser vi i helsespørsmål, i samferdsel og i kommunikasjon. Problemet er at teknologi representerer et tveegget sverd. Den gir fremgang, den skaper utvikling og den gir oss uendelige muligheter. På den andre siden står den der som et faremoment som ikke lar seg stoppe.
Anne Solsvik
Leder Unge Venstre og formannskapsmedlem i Arendal