De to siste årene er de avsatte budsjettmidlene økt dramatisk. Til sammen er det satt av om lag 55 millioner til kjøp av boliger. De kommunale midlene utløser mellom 10—15 millioner ekstra i statlige tilskudd gjennom Husbanken. Bystyret skal i kveld behandle boligsosial handlingsplan 2010—2015 «En god by å bo i». Målet med den boligsosiale handlingsplanen er å finne de riktige tiltakene for enkeltpersoner og familier som av ulike grunner har vansker med å komme inn på boligmarkedet eller at boligmarkedet ikke tilbyr de rette boløsningene.
De ulike boligsøkende har behov for ulike tiltak. Fra dem som kun har behov for Husbankens startlån til de som har behov for en tilpasset bolig med tett oppfølging i boligen. Det finnes de enkleste boligene som en brakke å regne via eneboligen til bofellesskapet med heldøgns bemanning. Totalt 2727 boliger disponerer kommunen (per august 2009) hvorav kommunen eier 2512 enheter, 28 er innleide boliger og 186 private omsorgsboliger men med kommunal tildelingsrett.
Behovet er stort innen de ulike primærgruppene som knyttes til planen — hele 411 familier/enkeltpersoner står på en venteliste per august 2009. Det være seg de som venter på ordinær kommunal utleiebolig, rusmisbrukere, mennesker med store psykiske vansker og mennesker med psykisk utviklingshemning. I tillegg til flyktninger som har fått bo- og oppholdstillatelse, unge fysisk funksjonshemmede og eldre som venter på omsorgsbolig, eller ordinær utleiebolig.
Utfordringene er store. Men bare siden i høst har det vært kjøpt flere boliger, bygget bomodulbygg og andre kommunale boligtilbud er etablert. For tre uker siden ble K46 reåpnet med heldøgnstilbud for fem unge mennesker med rusproblemer. Et hjelpetilbud som skal rede grunnen for en ny behandlingsstart. Derfor er tilbudet utviklet som et samhandlingstiltak med Helse Stavanger.
Sist fredag åpnet Lagårdsveien 47, et botilbud for unge husløse. L47 har plass til 15 personer. Mennesker som inntil få dager siden bodde hos familie, venner, hospits og andre kommunale tiltak har nå fått eget rom med bad og tekjøkken. Det gamle Heimly Hospits er ikke til å kjenne igjen etter en grundig rehabilitering av bygget. Fantastisk flott kunst på veggene er et kapittel i seg selv! På L47 kan de bo over tid. Jeg sa i forbindelse med åpningen at stedet gir betydelig bedre livskvalitet for den enkelte i det daglige og gir mulighet for at enkelte får tid til å endre sine liv til det bedre. Det er unike tilbud Stavanger kommune har etablert så langt i 2010.
Flere står for tur. Planleggingen av bofellesskap på Husabøryggen med 24 plasser med heldøgns bemanning har kommet langt. Bofellesskap på Søra Bråde, Tastarustå og Forus er under planlegging. Den boligsosiale handlingsplanen åpner opp for at familier med ungdom som trenger eget botilbud skal kunne bygge og eie bolig. Videre legger den opp til et tettere samarbeid med boligbyggelagene for å få bygd et antall boliger spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. En egen foreldregruppe på Tasta er etablert og skriver i et høringsnotat at de ønsker et samarbeid om bygging av private boligenheter for psykisk funksjonshemmede. Det er etter min mening et initiativ som det er all grunn til å raskest mulig vurdere. Dersom vi skal makte å redusere ventelistene radikalt de neste årene er det åpenbart at både kommune, boligbyggelag og private aktører må bidra i byggingen av boliger.
Behovene for å bygge boliger innen psykiatri, PUH og for den saks skyld eldreomsorg er avdekket gjennom både boligpolitisk handlingsplan og «Omsorg 2025». Men ifølge Kommunal- og regionaldepartementet har vi rett og slett for god dekning av denne type plasser. Det betyr at vi ikke er i fremste rekke når statlige investeringstilskudd skal fordeles. Det betyr at en rekke bofellesskap og Leirvig Sykehjem kan bli utsatt på ubestemt tid. Undertegnede og andre har tatt dette opp i møter med aktuell statsråd og Stavanger kommune har sendt brev til departementet. Men det er helt stille fra departementet. Det er underlig at det ikke er reelt behov som skal ligge til grunn, men generell statistikk som skal avgjøre om kommunen mottar investeringsstøtte eller ikke. Videre er tilskuddet i dag 30 prosent opp til en pris per plass på 2 millioner kroner. Stavanger kommune starter nå ombyggingen og utvidelsen av Bergåstjern Sykehjem til en kostnad på cirka 3,5 millioner kroner per plass. Det må være et betimelig krav at Stavanger kommune gis mulighet til å bygge ut etter reelt behov og få investeringsstøtte på minimum 1 million per plass.
Venstre ønsker en sosialpolitikk som møter mennesker som unike og med forskjellige behov. Vi tror på sosialt ansvar som handler om å gi en håndsrekning når det trengs, og så prøve å hjelpe hvert enkelt menneske videre. Derfor skal de kommunale ordinære boligene skal være et overgangstilbud. En overgang til egen bolig.
Når det avdekkes utfordringer innen eldreomsorg og sosialpolitikk er mange stortingsrepresentanter og statsråder flinke til å gi beskjed om at det er et kommunalt ansvar. Når en kommune som Stavanger gjør mer enn hva staten forventer, opplever vi bortimot å bli motarbeidet. Dette forteller det meste om hvilken status kommunene i Norge har. Venstre tror på det lokale demokratiet og at løsninger blir bra når ansvar tas lokalt. Venstre vil ha kommuner som organiseres smartere og blir mer slagkraftige, slik at borgerne våre får de tilbudene til trenger. Dette krever at staten gir kommunene frihet og begrenser seg selv. Her hviler det et stort ansvar på dagens regjering. Et ansvar de ikke har tatt helt inn over seg ?
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>