EN ÆRLIG DØR TIL NORGE

Arbeidsinnvandringen må — også på kort sikt — økes for å møte framtidig mangel på arbeidskraft og for å gjøre folks valgfrihet på arbeidsmarkedet større.
Uten arbeidsinnvandring vil den norske velferdsstaten ikke kunne utvikles videre på en bærekraftig måte.
Asylsøkerne som kommer til Norge må møtes med et langt mer effektivt apparat for behandling av søknadene enn i dag.
Tiltak for å effektivisere behandlingen av saken kan blant annet være å foreta asylintervju mest mulig samtidig med asylregistreringen, samt nøyere å sortere søknader etter land og oppgitt søknadsgrunnlag allerede ved registreringen. Gjennomsnittlig samlet tid for behandling av søknad om asyl i første instans og behandling av klage må reduseres til 8 måneder. I dag har klageinstansen alene (Utlendingsnemnda) samme gjennomsnittlige tidsforbruk for behandling av klage.
Med den lange saksbehandlingstiden som er i dag blir mange asylsøkere integrert i samfunnet med arbeid, kjæreste og barn som de har skaffet seg etter at de kom til landet. Deretter får mange av dem avslag og må forlate landet igjen etter å ha kastet bort sine beste år på å stå i asylkø, eventuelt blir det nye søknadsrunder for å oppnå familieinnvandring. Dette er en lite human måte å behandle asylsøkere på.
Enslige mindreårige asylsøkere bør som hovedregel få varig oppholdstillatelse i Norge hvis de ikke har familie de kan gjenforenes med i andre land. De som har kommet til landet som midreårige bør få slippe å bytte mottak dersom de underveis i søknadsprosessen fyller 18 år.
Integreringen i det norske samfunnet må prioriteres høyere enn i dag. Bevilgningene til slikt arbeid bør økes og virkemidlene gjøres mer målrettede og effektive. Opplæring i norsk og samfunnsfag må styrkes. Norske myndigheter må også effektivisere og bedre tilrettelegge for å benytte utenlandsk arbeidskraft. En rettferdig og relevant måte som godkjenner utlendingers tidligere utdanning og praksis fra utlandet, både mht. arbeid og videre studier i Norge, vil bidra til å ivareta dette.
Det må også legges større vekt på tiltak som kan få kvinner fra ikke-vestlige land inn i arbeidslivet. Det må også legges større vekt på tiltak for å forebygge vold, overgrep og diskriminering av kvinner.
Hedmark Venstre ønsker et samfunn der det er synlig at vi har ulik religiøs og kulturell bakgrunn. I det offentlige rom må det likevel være en betingelse for valg av klesdrakt at enkeltpersoner er identifiserbare.
Hedmark Venstre ønsker at innvandrere skal møte en ærlig dør til Norge. Det innebærer samtidig at det må stilles tydelig krav om at den enkelte innvandrer lærer seg norsk, setter seg inn i samfunnsforholdene og respekterer norsk lov.
/AHo