Blir direktivet innført vil det gi staten full kontroll over alle nordmenns kommunikasjonsmønstre og —nettverk.
Motstanden mot datalagringsdirektivet er stor i hele Europa. I Romania har grunnlovsdomstolen slått fast at direktivet bryter med landets grunnlov, og i flere andre land testes nå datalagringsdirektivet mot grunnleggende menneskerettigheter. Her til lands har direktivet møtt motstand hos Datatilsynet, Den Internasjonale Juristkommisjonens norske avdeling, samtlige ungdomspartier, høyesterettsdommer Ketil Lund (fra Lund-kommisjonen) og mange flere.
Regjeringens Personvernkommisjon, hvor også Kripos var med, uttalte sommeren 2008 at de ikke kunne støtte en innføring av datalagringsdirektivet med mindre politiets behov for datalagringsdirektivet , og de personvernmessige konsekvensene av direktivet, ble bedre dokumentert. Akerhus Venstre synes det er svært kritikkverdig at det fremlagte høringsnotat om datalagringsdirektivet ikke inneholder de grundige utredningene som Personvernkommisjonen etterlyste for halvannet år siden.
Det er ikke forsvarlig å basere en debatt om et så kontroversielt direktivet som datalagringsdirektivet på antagelser, for det er det regjeringen gjør. Det at trafikkdata er viktig for bekjempelse av visse former for kriminalitet er ikke det samme som at datalagringsdirektivet må bli norsk rett. Allerede i dag har politiet mulighet til å innhente trafikkdata fra elektronisk kommunikasjonen. Rett nok ikke fra alle personer, slik datalagringsdirektivet legger opp til, men fra personer som politiet har grunn til å tro står bak en straffbar handling.
Kravet om at vi må være mistenkt for at staten skal kunne registrere bruken vår av telefon, mobil, e-post og internett er en viktig rettssikkerhetsgaranti som vil forsvinne dersom datalagringsdirektivet blir norsk lov.
Vedtatt på Akershus Venstres årsmøte 13.02.2010.