Det ble vedtatt brukt 100.000 kr i året i 4 år for utprøving av dyreassistert terapi. Resultater skal måles. Vi tror det er mulig å få til mye for denne summen og en vurdering mht eventuell videreføring. Det er allerede noen godkjente ekvipasjer i Bærum. En godkjent hund har allerede utført sitt arbeid på en institusjon i Bærum en god stund med svært god effekt.
Sykehjem, skoler, barneboliger og avlastningsboliger for barn og unge er eksempler på enheter der bruk kan antas å være positivt. Pleiere, logopeder, lærere, miljøterapeuter og flere andre yrkesgrupper kan være aktuelle.
Dyreassistert terapi har vært brukt lenge og resultatene er svært oppløftende. Det er prøvd katt, hund og ulike husdyr. En terapihund innebærer at hunden er godkjent for bruk i ulike sammenheng som et supplement. Disse hundene må tolerere både brå bevegelser, høye lyder, utagering osv med ro og oppmerksomhet.
Mange har hørt om hund i sykehjem som glede og inspirasjon for beboere og ansatte. Dyreassistert terapi kan brukes på mange flere måter. "Lesehunden" som har fått barn med lesevanskeligheter til å øke lesehastighet og lesetrygghet (eks på Åsgård skole). Konsentrasjonsevnen påvirkes positivt. Mennesker med psykiske lidelser og demens sies å oppleve trygghet og mer ro i nærhet av hund. I Sverige så man at forbruk av beroligende medisin i institusjon ble redusert ved bruk av godkjent hund og dyreassistert terapi.
Det at det nå er bevilget penger til utdanning av et antall hunder og førere, systematisk bruk og nytenkning rundt dette tiltaket er noe vi håper kan bli et stort gode for mange av kommunens innbyggere.
Da saken om helsetjeneste til innsatte på Ila landsfengsel var oppe i Sektorutvalg for bistand og omsorg foreslo Venstre å bruke dyreassistert terapi også der.
Turnover blant personalet og sykefravær er i følge kilder redusert ved bruk av egnede dyr i arbeidsmiljøet. Hva som konkret er årsaken er ikke kjent. Uansett; om man kunne redusere sykefraværet i Bærum med kun 1 bitteliten prosent, så er dette forslaget tjent inn med god margin. Det å få arbeide med hund som hjelpemiddel er rapportert som positivt og ettertraktet, og det sies at det også stimulerer til økt rekruttering.
Hva med hygiene, angst for dyr og allergi? I flg professor Braastad på UMB, Universitetet for Miljø og biovitenskap på Ås, der man lenge har arbeidet med temaet, sier at dette har latt seg løse ved praktisk organisering og har ikke vært rapportert som problematisk. En hvilken som helst hund kan ikke brukes nettopp med hensyn til den spesielle oppgaven den skal ha og menneskers ulike reaksjoner.
På sidene til Universitetet for Miljø og biovitenskap, Norsk Organisasjon for dyreassistert terapi, NODAT, som godkjenner hunder og også på Vårdhundskolan i Sverige, finnes informasjon om dette spennende feltet for dem som vil lese mer.
Hilde Arneberg
Bærum Venstre, Kommunestyrerepresentant, medlem i Sektorutvalg for Bistand og omsorg og Funksjonshemmedes Råd.