Det er svært usikkert om man kommer til å kollidere neste gang man tar en kjøretur. Det er faktisk ganske liten sjanse for at det skjer, så liten sjanse at man føler seg helt trygg. Likevel tar de fleste av oss på beltet, hvorfor?
Det er noe som heter å være føre var. Det betyr at man sikrer seg mot at noe skal skje, som man ikke ønsker at skal skje. Man sikrer seg, selv om det er liten sjanse for at noe kommer til å skje.
Blir man utskjelt, fordi om man er føre var? Ikke når det kommer til bilbeltebruk, men man gjør faktisk det (av noen) dersom man ønsker å være føre var med hensyn til klimaendringer.
Helgheim fryser og gleder seg. Kald vinter passer ham og skeptikerne bra. Det beviser for ham og hans vitenskapelige innsikt, at han har rett. Godt for ham.
Klimaforskere (uavhengig av deres meninger om menneskeskapte endringer) kan en del om været. De kan fortelle oss at vi har omtrent 20 ganske varme år, som følges av 20 ganske kalde år. Disse svingningene er naturlige, og større enn den mulige klimaendringen de nærmeste årene. Jeg husker vinteren 1987. Den var kjempekald, og faktisk siste kalde vinteren den kuldeperioden. Siden det har vi hatt 20 ganske varme år. Nå har vi beveget oss inn i neste kuldeperiode, som begynte rett før 2010.
Dersom vi står foran global oppvarming, vil oppvarmingen skjules av den naturlige kalde perioden vi er inne i. Dersom vi står foran global oppvarming og ikke gjør noe med det, vil vi ha naturlig og unaturlig varmt vær samtidig om 20 år. Det kan bli spennende!
Jeg ønsker å være føre var. Ikke fordi jeg tror Norge blir spesielt hardt rammet, men av solidaritet og medmenneskelighet med de millioner som kanskje blir drevet på flukt av høyere havnivå og ørkenspredning.
Når dere neste gang tar bilbelte på barna deres, er det fordi dere vil redde dem fra en mulig kollisjon. Kan vi klare å strekke den tankegangen utenom våre egne grenser?
Ulla Nordgarden
Nestleder Drammen Venstre