Et godt barnevern forutsetter mindre statlig byråkrati

Norges Venstrekvinnelag krever Bufetat nedlagt. Oppgavene og ressursene bør i sin helhet overføres til kommunene, uttaler leder i Norges Venstrekvinnelag, Torild Skogsholm.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


En Fafo — rapport fra i høst viser at det kommunale barnevernet opplever samarbeidet med den statlige Barne-, ungdoms- og familietetaten (Bufetat) som vanskelig og byråkratiserende. I sin årlige revisjon av statsforvaltingen avdekker Riksrevisjonen at tidsfristene i barnevernloven ble brutt i 89% av sakene i 2008. Til tross for at de ansatte i barnevernet ofte jobber langt utover det en skal og bør, strekker ikke ressursene til.

Torhild Skogsholm

Foto: Rune Kongsro

– Slik kan det ikke fortsette. Et hvert barn som ikke får god nok hjelp, er ett for mye, sier Skogholm

– Et barnevern som ikke makter å gi barn den hjelpen de trenger, er primært resultat av politiske og organisatoriske beslutninger. Barnevernsreformen, med etableringen av Bufetat i 2004 hadde gode intensjoner. Erfaringene etter snart fem års drift viser imidlertid at en ikke er i nærheten av de målene som var satt. Heller tvert i mot, sier Skogholm

Kommunene
Et godt barnevern er avhengig av et kommunalt barnvern med nok ressurser og kompetanse. Før Bufetat utvikler seg videre til et mer omfattende statlig byråkrati, bør oppgavene og ressursene overføres til kommunene. Venstres stortingsgruppe fremmet forslag om å legge ned Bufetat i Stortinget høsten 2009.

– Ballen ligger nå hos regjeringen. Vi håper og regner med de tar i mot initiativet med et åpent sinn og handlekraft. En barndom kan ikke settes på vent, sier Skogholm

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**