9. Politiske fråsegner
Fylkesstyra vedtok 20. januar 2010: "Frist for forslag til politiske fråsegner 1. februar. Fråsegnsforslag som kjem etter fristen treng 2/3 fleirtal i årsmøtet for å kunne bli behandla."
9.1 Årsmøte i Agder Venstre tar avstand fra "New Public Management"
New Public Management (NPM) er et vidt begrep som har vært benyttet for å
beskrive en rekke reformer innenfor offentlig sektor siden 1980-tallet – som en reformbølge i offentlig sektor med utspring i arbeiderpartiregjeringer i først og fremst Australia og New Zealand. Dette skjedde samtidig som en nyliberal bølge, anført av Margareth Thatcher og Ronald Reagen.
New Public Management forsøker å øke effektiviteten innenfor offentlig sektor og kontrollen myndighetene har over denne. En sentral hypotese innenfor New Public Management er at mer markedsorientering innenfor offentlig sektor vil lede til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder uten at dette vil ha negative bieffekter i forhold til andre mål og vurderinger. Blant virkemidlene som er blitt benyttet for å sikre større samsvar mellom behov og ressursbruk er konkurranseutsetting, privatisering, internprissetting, stykkprisfinansiering.
Statlige etater er mer eller mindre påvirket av NPM. Enkelte etater nærmest rendyrker NPM. Hva er så virkningen av NPM i offentlig sektor ?
Et sentralt element i NPM er innføring av kvantitative mål- og resultatstyring med et tydelig belønnings- og straffesystem. Målstyring er ikke noe nytt. Det som er nytt, er at det har vært en markant dreining fra kvalitative til kvantitative mål.
I praksis har det betydd at fokus er flyttet fra det som er viktig for samfunnsutviklingen (tillit, sannhet, dialog og gjensidig læring) til det som er målbart (antall).
Agder Venstre tar sterk avstand fra denne måten å drive offentlige etater på.
Norge kom senere i gang med fristillings-politikken enn mange andre europeiske land. Da vi først kom med — kom vi med i ekstrem grad. Og nå akselereres det enda mer på et tidspunkt hvor andre er i ferd med å snu. Det sentrale spørsmålet er derfor om Norge også denne gangen kommer i gang om noen år med den nye OECD-trenden, med forsterkning av demokrati på alle forvaltningsnivåer, offentlig planlegging og mindre konkurranseutsetting av tjenester. Eller kommer regjeringen til å holde fast på en foreldet politikk når de fornyer offentlig sektor som et høyt prioritert politikkområde?
Thore Tallaksen
Søgne Venstre
9.2 Agder Venstre ønsker å opprette Menneskerettighetstilsyn
Forslag til uttalelse fra Anne Solsvik, Arendal Venstre
Agder Venstre er bekymret for menneskerettighetssituasjonen for svake grupper i samfunnet, blant annet barnevernsbarn, asylsøkere, psykiatriske pasienter, voldsofre, fengslede og narkomane. Agder Venstre ønsker å etablere et Menneskerettighetstilsyn for å se til at menneskerettighetsloven blir overholdt. Tilsynet er ment å være et tilsyn og et ombud for menneskerettigheter i Norge. Målet er å bidra til bedre etterlevelse av menneskerettighetene internt i Norge.
Sammenlignet med de aller fleste andre land har menneskerettighetene en relativt god beskyttelse i Norge, men Norge har ved flere anledninger fått kritikk fra FNs overvåkningsorganer. Det formelle menneskerettighetsregelverket er rimelig godt utbygd i Norge, men innenfor enkelte områder mangler en mer grunnleggende forståelse av hva menneskerettighetsforpliktelsene betyr for stat og individ.
Det eksisterer i dag noen instanser for menneskerettigheter som Norsk senter for menneskerettigheter og Falstadsenteret, men disse har ikke noen tilsynsmyndighet.
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet. Norge er i dag tilsluttet de fleste relevante menneskerettighetskonvensjoner og har gjennom menneskerettighetsloven (1999) inkorporert fire konvensjoner i norsk lov:
* Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen
* FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
* FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
* FNs konvensjon om barnets rettigheter
Et menneskerettighetstilsyn må ha som hovedoppgave å se til at menneskerettighetsloven blir fulgt. Tilsynet skal bidra til at den enkeltes rettigheter og friheter som er inntatt i menneskerettighetsloven sikres gjennom å identifisere farer for menneskerettighetene og gi råd om hvordan de kan unngås eller begrenses.
Gjennom aktivt tilsyn og saksbehandling skal tilsynet kontrollere at menneskerettighetene blir ivaretatt og medvirke til at den enkelte ikke blir krenket. I første rekke må tilsynet gjennomføres i instanser der brudd på menneskerettigheter lettere kan forekomme. Tilsynet skal også ha en viktig ombudsrolle, gjennom rådgivning og informasjon overfor enkeltpersoner som tar kontakt med tilsynet. Også som høringsinstans i saker som kan ha en menneskerettslig konsekvens skal tilsynet ha innflytelse på samfunnsutviklingen.
Fakta – Menneskerettighetsinstitusjoner i Norge i dag:
1. Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er et tverrfaglig senter ved Universitetet i Oslo. Senteret er Nasjonal institusjon for menneskerettigheter i Norge et senter for internasjonalt orientert prosjektarbeid og et senter for undervisning innen menneskerettigheter. Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) har som formål å bidra til realiseringen av de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene. Dette skal skje gjennom forskning og utredning, overvåkning, undervisning, rådgivning, informasjon og dokumentasjon rundt menneskerettighetssituasjonen i Norge. Overvåkningen skjer særlig gjennom høringsuttalelser og kommentarer til Norges rapportering til internasjonale organer.
Som Nasjonal institusjon har SMR siden 2004 utgitt en årbok om menneskerettigheter i Norge.
2. Falstadsenteret er et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter.
Falstadsenteret bidrar gjennom opplæring, dokumentasjon og kunnskapsformidling til å fremme respekt for menneskeverd og humanitet.
Falstadsenteret bygger broer mellom fortid, nåtid og framtid, mellom generasjoner og ulike fagmiljø, nasjonalt og internasjonalt.
Overordnet mål for Falstadsenteret er å skape et nasjonalt senter og kompetansemiljø for opplæring og dokumentasjon innen krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter. Kurs og opplæringstilbudet på Falstadsenteret skal komplettere opplærings- og etterutdanningstilbud som allerede finnes ved ulike utdanningsinstitusjoner.
Falstadsenterets tilbud skal være et viktig supplement til den akademiske og teoretiske opplæringen som skjer innenfor universitet og høgskoler.
Falstadsenteret skal være en sentral nasjonal arrangør av aktuelle kurs og seminarer innen krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter.
En sentral målsetting er å utvikle undervisnings- og opplæringstilbud som i størst mulig grad kombinerer praktisk arbeid, utdanning og forskning.
En viktig basis i Falstadsenterets opplæringstilbud vil være formidling av forskningsbasert kunnskap knyttet til krigens fangehistorie og hendelsene på Falstad i krigsårene.
Falstadsenteret skal bidra til å skape større bevissthet om betydningen av internasjonal solidaritet.
9.3 Stortinget må si nei til datalagringsdirektivet!
Forslag til uttalelse fra Anne Solsvik, Arendal Venstre
Melding 2. februar: Frafalt, fordi Aust-Agder Venstre har forslag om samme emne.
Årsmøtet i Agder Venstre oppfordrer Stortinget til å si nei til datalagringsdirektivet. Direktivet bryter med rettsstatens prinsipper og med retten til privat kommunikasjon. Blir direktivet innført vil det gi staten full kontroll over alle nordmenns kommunikasjonsmønstre og —nettverk.
Motstanden mot datalagringsdirektivet er stor i hele Europa. I Romania har grunnlovsdomstolen slått fast at direktivet bryter med landets grunnlov, og i flere andre land testes nå datalagringsdirektivet mot grunnleggende menneskerettigheter. Her til lands har direktivet møtt motstand hos Datatilsynet, Den Internasjonale Juristkommisjonens norske avdeling, samtlige ungdomspartier, høyesterettsdommer Ketil Lund (fra Lund-kommisjonen) og mange flere.
Regjeringens Personvernkommisjon, hvor også Kripos var med, uttalte sommeren 2008 at de ikke kunne støtte en innføring av datalagringsdirektivet med mindre politiets behov for datalagringsdirektivet , og de personvernmessige konsekvensene av direktivet, ble bedre dokumentert. Agder Venstre synes det er svært kritikkverdig at det fremlagte høringsnotat om datalagringsdirektivet ikke inneholder de grundige utredningene som Personvernkommisjonen etterlyste for halvannet år siden.
Det er ikke forsvarlig å basere en debatt om et så kontroversielt direktivet som datalagringsdirektivet på antagelser, for det er det regjeringen gjør. Det at trafikkdata er viktig for bekjempelse av visse former for kriminalitet er ikke det samme som at datalagringsdirektivet må bli norsk rett. Allerede i dag har politiet mulighet til å innhente trafikkdata fra elektronisk kommunikasjonen. Rett nok ikke fra alle personer, slik datalagringsdirektivet legger opp til, men fra personer som politiet har grunn til å tro står bak en straffbar handling.
Kravet om at vi må være mistenkt for at staten skal kunne registrere bruken vår av telefon, mobil, e-post og internett er en viktig rettssikkerhetsgaranti som vil forsvinne dersom datalagringsdirektivet blir norsk lov.
9.4 Bekjemp narkotika, ikke narkotikaavhengige!
Forslag til uttalelse fra: Anne Solsvik, Arendal Venstre og Ingvild Wetrhus Thorsvik, Vest-Agder Unge Venstre
Den såkalte "krigen mot narkotika" har i realiteten blitt en krig mot narkotikaavhengige, med kriminalisering og moralisme som viktigste våpen. Samtidig har organiserte kriminelle tjent store penger på andres lidelse. Agder Venstre har fått nok, og vil se på alternativer til dagens politikk. Et skritt i riktig retning vil være å avkriminalisere bruk etter Portugal-modellen.
Narkotikaavhengighet er en sykdom, men i realiteten har ikke narkotikaavhengige samme tilgang til helse- og sosialtjenester som andre syke. Spillavhengige, alkoholavhengige og mennesker som lider av andre sykdommer blir primært møtt av helsevesenet, men narkotikaavhengige blir møtt med bortvisning, bøtlegging, fengsling og kriminalisering. Dette er et stort og tragisk paradoks som igjen fører til at narkotikaavhengige marginaliseres og mister reelt rettsvern, samtidig som avhengigheten tiltar før helsevesenet kommer på banen. Kriminaliseringen av narkotikabrukere fører til marginalisering av allerede vanskeligstilte grupper, og virker som en hindring for å søke hjelp mot avhengighet og andre helseproblemer.
Agder Venstre mener at narkotikaavhengige må få reelt rettsvern, god tilgang til adekvat helsehjelp og bli ansett som pasienter istedenfor kriminelle. Dette underbygges også av hensynet til konsekventhet i rettsystemet. Kombinert med en kraftig opprustning av rusomsorgen og bekjempelse av behandlingskøer vil avkriminalisering dessuten medføre at færre opplever narkotikarelatert kriminalitet som tjenlig. Eksempelvis vil smugling og salg av narkotika bli mindre lukrativt. Denne politikken vil altså føre til mindre omsetning og bruk — altså en sterk og positiv kontrast til dagens utvikling.
Disse erfaringene har gjort seg gjeldende over hele verden. I Argentina, Belgia, deler av Australia, Brasil, Chile, Colombia, Tsjekkia, Tyskland, Mexico, Nederland, Peru, Uruguay og Venezuela har man delvis, eller helt avkriminalisert bruk av et eller flere rusmidler uten at det kan vises å ha hatt en negativ effekt.
I Portugal har de gått lengre, og har avkriminalisert besittelse av brukerdoser for alle narkotiske stoffer. Narkotiske stoffer kan konfiskeres av politiet, og brukere kan bli pålagt å møte opp til et intervju for å avgjøre om han skal gis behandling for avhengighet. Siden denne loven ble vedtatt har narkotikabruk blant ungdom gått ned, HIV-smitte blant rusmisbrukere har blitt redusert, overdosedødsfall har blitt mer enn halvert, og antall rusmisbrukere som oppsøker helsemyndigheter for behandling doblet seg i følge en rapport fra Cato Institute og andre undersøkelser. Dette er en politikk Norge bør prøve.
Det har aldri eksistert et rusfritt samfunn så lenge det har eksistert mennesker på jorden, og forbudspolitikken vi har ført det siste halve århundret har virket mot sin hensikt. Det rusfrie samfunnet er en illusjon. Agder Venstre mener tiden er inne for å se på andre løsninger og tilnærminger til narkotika. Det er på tide å avkriminalisere narkotikabruk
9.5 Rene sprøyter til rusmiddelavhengige i fengsel
Seks av ti innsatte i norske fengsler sliter med rusproblemer. Flittig bruk av "oppfinnsomme" sprøyteerstatninger, samt omgjøring av for eksempel penner til sprøyter er en del av virkeligheten for de innsatte ruspasientene. Følgene av dette er blant annet smitte av HIV/Aids, hepatitt B og andre alvorlige sykdommer. Dagens politikk om at det ikke skal være narkotika i fengslene fungerer åpenbart ikke, og det florerer mer narkotika i fengslene enn utenfor. Skadebegrensning og medmenneskelighet er viktigere enn å tviholde på illusjonen om at man klarer å holde fengsler frie for rus.
Agder Venstre ser på det som et paradoks at innsatte under statens ansvar ikke får samme helsetilbud som andre ruspasienter. Undersøkelser gjort i land som Sveits, Tyskland og Spania viser at kontrollert uteling av sprøyter aldri har ført til at sprøytene brukes som våpen, ei heller har det ført til økt bruk av stoff. Derimot har utdelingen ført til at fengselet har blitt et tryggere sted å bo i, og et tryggere sted å jobbe i. Agder Venstre vil derfor gi innsatte tilgang på rene sprøyter fra helsepersonell ved behov når dette er forsvarlig fra et sikkerhetsperspektiv. Taushetsplikten til helsepersonellet sikrer at det innsatte kan få sine behov dekket uten frykt for straff.
Ett fullverdig behandlingstilbud, inkludert LAR og, når det blir innført, heroinassistert behandling, må tilbys innsatte på lik linje med andre narkomane.
Agder Venstre vil derfor:
– Gi ruspasienter i fengsel behandling på lik linje med alle andre.
– Starte utdeling av rene sprøyter i fengsel ved behov.
– Tilby LAR (legemiddelassistert rehabilitering) til innsatte.
Forslagsstiller: Vest-Agder Unge Venstre, ved Ingvild W. Thorsvik
9.6 Forslag til politisk uttalelse fra Aust-Agder Unge Venstre
Stortinget må si nei til datalagringsdirektivet!
Årsmøtet i Agder Venstre oppfordrer Stortinget til å si nei til datalagringsdirektivet. Direktivet bryter med rettsstatens prinsipper og med retten til privat kommunikasjon. Blir direktivet innført vil det gi staten full kontroll over alle nordmenns kommunikasjonsmønstre og —nettverk.
Motstanden mot datalagringsdirektivet er stor i hele Europa. I Romania har grunnlovsdomstolen slått fast at direktivet bryter med landets grunnlov, og i flere andre land testes nå datalagringsdirektivet mot grunnleggende menneskerettigheter. Her til lands har direktivet møtt motstand hos Datatilsynet, Den Internasjonale Juristkommisjonens norske avdeling, samtlige ungdomspartier, høyesterettsdommer Ketil Lund (fra Lund-kommisjonen) og mange flere.
Regjeringens Personvernkommisjon, hvor også Kripos var med, uttalte sommeren 2008 at de ikke kunne støtte en innføring av datalagringsdirektivet med mindre politiets behov for datalagringsdirektivet, og de personvernmessige konsekvensene av direktivet, ble bedre dokumentert. Agder Venstre synes det er svært kritikkverdig at det fremlagte høringsnotat om datalagringsdirektivet ikke inneholder de grundige utredningene som Personvernkommisjonen etterlyste for halvannet år siden.
Det er ikke forsvarlig å basere en debatt om et så kontroversielt direktiv som datalagringsdirektivet på antagelser, for det er det regjeringen gjør. Det at trafikkdata er viktig for bekjempelse av visse former for kriminalitet er ikke det samme som at datalagringsdirektivet må bli norsk rett. Allerede i dag har politiet mulighet til å innhente trafikkdata fra elektronisk kommunikasjonen. Rett nok ikke fra alle personer, slik datalagringsdirektivet legger opp til, men fra personer som politiet har grunn til å tro står bak en straffbar handling.
Kravet om at vi må være mistenkt for at staten skal kunne registrere bruken vår av telefon, mobil, e-post og internett er en viktig rettssikkerhetsgaranti som vil forsvinne dersom datalagringsdirektivet blir norsk lov.
9.6 Et mer likestilt Agder
Forslagsstiller: Jan Kenneth Stavenes og Eva Kvelland, Kristiansand
Venstre ønsker å ta tak i likestillingsutfordringene på Agder. For et liberalt parti er det uakseptabelt at kjønn skal avgjøre hvilke muligheter man har som menneske. Man kan ikke møte dette med å benekte utfordringene eller ved å si at det er riktig at gamle kjønnsroller får leve videre. Et moderne kunnskapssamfunn forutsetter at både kvinner og menn har reelt like muligheter og at mangfold i samfunnet dyrkes som verdi.
Venstre vil at kvinner og menn på Agder skal ha større mulighet til å starte egen bedrift eller etablere seg som kunstnere. Derfor må sosiale rettigheter for disse gruppene styrkes. I dag er det vesentlig dårligere betingelser for denne gruppen når det gjelder lønn ved sykdom og rettigheter til fødselspenger. Venstre vil likestille arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende på dette punktet.
På Agder er det i større grad enn i resten av landet kvinnene som tar seg av omsorgen for de minste barna. Venstre mener det er viktig både å sikre familiene fleksibilitet i forbindelse med omsorg for barn og bidra til at omsorgen fordeles likere. Venstre vil erstatte dagens ordning med fødselspenger det første året med en tidskontotordning der foreldrene kan ta ut totalt 15 måneders lønnet permisjon fordelt over inntil 12 år. Tre måneder skal forbeholdes hver av foreldrene.
På Agder velger unge kvinner og menn i større grad enn i resten av landet karriere etter tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Dette bidrar til å holde negative stereotypier om kjønnene i live og det bidrar til å frata viktige perspektiver i typiske "kvinnefag" som omsorgsyrkene og typiske "mannsfag" som politiet eller teknologiyrker. Venstre vil derfor at det skal satses målrettet gjennom utdanning og fra arbeidsgivere for å rekruttere flere unge til å velge på tross av gamle kjønnsroller. En viktig forutsetning for at dette skal være mulig er at det i typiske kvinneyrker som i omsorgssektoren satses målrettet på heltidsstillinger og at det i typiske mannsyrker tilrettelegges bedre for å kombinere jobb og familie.
Agder Venstre vil:
– Sikre gründere og selvstendige kulturarbeidere bedre sosiale vilkår og større trygghet for inntekt under sykdom, ved barns sykdom og under fødselspermisjon.
– Erstatte dagens fødselspenger i barnets første leveår med en fleksibel tidskontoordning.
– Støtte opp under nettverksbygging for kvinnelige ledere gjennom tiltak som for eksempel female future.
– At kommuner og fylkeskommuner på Agder aktivt skal stimulere til at både menn og kvinner velger yrke mer "utradisjonelt".
– Arbeide for å gjøre full stilling til det normale i omsorgssektoren
9.7 Forslag til politisk uttalelse fra Agder Venstre
Forslagsstiller: Stein Inge Dahn
Agder Venstre støtter nettverket LIM (Likestilling — Integrering — Mangfold)
Nettverket LIM er etablert etter initiativ fra Sylo Taraku, Tina Shagufta Kornmo og Shakil
Rehman, som alle opprinnelig kommer fra muslimske land. Bakgrunnen er en reaksjon på at
konservative muslimer etter deres oppfatning har fått uforholdsmessig mye makt i Norge.
Gjennom å fremme likestilling, integrering og mangfold (LIM), ønsker dette nettverket å
ivareta et fredelig og inkluderende samfunn der alle individer har rett til å leve i frihet og
verdighet. Nettverket ønsker å være en konstruktiv aktør i integreringsdebatten, en debatt som
bør bygge på tillit og ansvar for fellesskapet. Samtidig vil man motarbeide alle tendenser til
polarisering av debatten.
Nettverket tar avstand fra aktører som dyrker krenkelse, tegner trusselbilder, påtar seg
offerrollen på vegne av "sin gruppe" eller generelt understreker skiller mellom "oss" og
"dem". Nettverket mener det er viktig at både myndigheter og det sivile samfunnet, inkludert
innvandrermiljøer, bidrar med holdningsarbeid med sikte på å motarbeide og forebygge
ideologier, tradisjoner eller holdninger som strider med demokratiske frihetsprinsipper og
menneskerettigheter.
Agder Venstre registrerer med uro at den offentlige finansieringen av tros- og
livssynssamfunn bidrar til at det først og fremst er religiøse organisasjoner som møter nye
innvandrere som kommer til Norge. Dette medfører at det er krevende for sekulære
innvandrere å møtes og å bygge nettverk. Agder Venstre ser også med uro på at dette synes å
medføre at det først og fremst er konservative religiøse talsmenn som uttaler seg på vegne av
innvandrerne. Dette vil kunne skape unødvendig store kløfter mellom nordmenn og
innvandrere, bl.a. fordi hele innvandrergrupper urettmessig blir tatt til inntekt for
udemokratiske uttalelser som angriper ytringsfriheten og andre liberale rettigheter. Agder
Venstre er tilhenger av likestilling av finansiering mellom alle tros- og livssynssamfunn, men
mener at sekulære nettverk for innvandrere som LIM også bør gis tilsvarende støtte som de
religiøse organisasjonene mottar.
9.8 Fra Mandal Venstre
Utbygging av trasé for lyntog bør samordnes med utbygging av ny sikker E-39 mellom Lyngdal og Kristiansand
Tekst kjem seinare
9.9 Fra Mandal Venstre
Agder Venstre vil gi asylsøkerne rett til arbeid
Tekst kjem seinare
9.10 Fra Kristiansand Venstre
Bedre bygg – bedre miljø
For at Norge og resten av verden skal kunne gå over til lavutslippssamfunnet, er det vesentlig at klimautslipp fra bygninger reduseres kraftig. Bygninger står i dag for 40% av verdens klimagassutslipp. I Norge er ventilasjon og oppvarming det mest energikrevende, men også nedkjøling står for en stadig større andel av energiforbruket.
Utbyggingen av gasskraftverk i Norge kunne for eksempel vært unngått dersom bygninger hadde klart å bli mer energieffektive tidligere. Tanken er enkel: Hvorfor produsere mer energi, når vi kan få mer ut av den energien vi allerede produserer?
Den nye tekniske forskriften for byggenæringen (TEK 07) er et godt initiativ som i hovedtrekk krever 25% lavere energibehov i alle nye bygg. Dette betyr mye for landets samlede energibruk. Denne regelendringen er god, men man må bevisstgjøre folk på at dette ikke er godt nok. Her må man utfordre bransjen og byggherrene til å videreutvikle energikravene sine. Til dette kreves det kunnskap til forbrukere og bedrifter som skal bruke og investere i bygninger.
Her i landet er det slik at de fleste bygninger allerede er bygd, det betyr at det også kreves mye nytenkning av energieffektivisering i eksisterende bygg.
Agder Venstre vil:
Utvikle TEK07 slik at kravene gradvis gjøres strengere. Innen 2018 skal kravet være at alle nybygg må tilfredsstille passivhusstandard.
Stille krav til at alle offentlige nybygg bygges etter passivhusstandard innen 2014.
Gjennom organisasjoner gi støtte til å opplyse forbrukere og næringsdrivende om økonomiske og miljømessige fordeler knyttet til energieffektive bygninger.
Tillate at kommunene som reguleringsmyndighet kan stille strengere miljøkrav til nye bygg enn det som følger av TEK07.
At staten skal fjerne alle oljefyrer i egne bygg innen 2013.
Rehabilitering av offentlige bygg skal gjøres etter såkalt energistandard B fra 2011.
9.11 Fra Kristiansand Venstre
Tidlig ut i arbeidslivet for asylsøkere
Venstre mener asylsøkere er Norges skjulte ressurs. Sørlandet trenger fagfolk og asylsøkere i mottak besitter kompetanse som kan avhjelpe mangelen på kvalifisert arbeidskraft i næringsliv og helsevesen.
Lediggang er ikke verdiskapende. At asylsøkere blir gående over lengre tid utenfor arbeidslivet er svært uheldig, og bidrar ikke til god integreringspolitikk. De bør derfor utplasseres på aktuelle arbeidsplasser. Dette vil medføre sosialisering, integrering, og skape en positiv opplevelse og mening for enkeltindividet. Jo tidligere de kommer ut i aktivitet i nærmiljøet jo bedre. Dette vil ha mange positive ringvirkninger, i form av språkopplæring og yrkestrening. Man kan få tankene bort fra fortiden, og sette fokus fremover. Og man vil få venner og kjente i lokalsamfunnet. Og man vil også skape en arena hvor mennesker kan bli kjent med hverandre.
Venstre mener asylsøkere bør få arbeide i Norge. Asylsøkere som har fått avslag på søknaden, men er uten returmulighet til hjemlandet bør få midlertidig arbeidstillatelse slik at disse kan forsørge seg selv. Personer som venter på avgjørelse bør også kunne få midlertidig arbeidstillatelse. Passiviteten den enkelte opplever skaper store problemer uavhengig av endelig avgjørelse.
Agder Venstre vil:
At Agder skal fremstå som en foregangsaktør i integreringspolitikken og kjempe for at landsdelen kommer i gang med et prøveprosjekt for å tilrettelegge deltagelse av asylsøkere i arbeidslivet.
9.12 Varsla forslag om skolepolitikk frå Grimstad Unge Venstre.