Innvandring er i utgangspunktet både positivt og nødvendig for en liten nasjon som Norge. En viktig forutsetning er imidlertid at innvandringen skal føre til et mer mangfoldig, tolerant og liberalt samfunn, hvor integreringen er gjensidig. Vi må både som nasjon og som folk være åpne for nye impulser og for det som ofte oppfattes som annerledes, samtidig som at de som kommer til landet vårt selv må ville la seg integreres i det norske samfunnet og ha respekt for våre skikker, vår levemåte og for norsk lov.
Vi trenger et mangfold av nye kulturelle impulser og arbeidskraft for å utvikle oss og vokse som nasjon. Det er også viktig og riktig at vi viser solidaritet med forfulgte mennesker gjennom asyl og flyktningpolitikken.
Norsk innvandringspolitikk må derfor basere seg på to hovedprinsipper. For det første mål Norge overholde sine internasjonale forpliktelser overfor mennesker som er forfulgte ved å ta imot flyktninger som trenger beskyttelse og for det andre skal det være mulig å komme til Norge for mennesker som ønsker å bidra til det norske samfunnet med sin kompetanse og arbeidskraft. Vi må huske at vi alle er borgere av den samme verden.
Norge har dessverre gjentatte ganger blitt sterkt kritisert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for at vi ikke følger deres anbefalinger om å ta imot mennesker som er på flukt. Dette er regler som bygger på folkerettens prinsipper. Vi i Venstre mener Norge må ha en klarere linje for hvordan vi forholder oss til Høykommissærens anbefalingene. I de sakene hvor FNs høykommissær for flyktninger har kritisert Norge, burde det være helt naturlig at saken straks skal tas opp til ny behandling, der en særlig vurderer ankepunktene fra FN.
Dette er helt nødvendig for å beskytte asylinstituttet til fordel for alle dem som er reelle flyktninger og som faktisk har krav på beskyttelse. Derfor mål alle arbeidssøkere raskt avvises fra asylkøen og heller få en reell mulighet til å arbeidsinnvandre. Samtidig må vi være tydeligere i forhold til asylsøkere som misbruker asylinstituttet ved å drive kriminell aktivitet, ved at de må få en raskere reaksjon fra politi og rettsvesen.
For de fleste mennesker er det å ha familien rundt seg viktig for å ha et godt liv. Familiegjenforening er derfor i utgangspunktet positivt, både av humane grunner og av hensyn til en velfungerende integrering.
Dessverre er det slik at enkelte misbruker muligheten til familiegjenforening. Vi må derfor ikke tolerere misbruk av hensynet til troverdigheten til ordningen med gjenforening..
Det er avgjørende at vi viser solidaritet
Det bør være et mål at ingen personer oppholder seg ulovlig i Norge over lengre tid, både av hensyn til den det gjelder, men også av hensyn til troverdigheten til en mer liberal og human politikk på dette området. En del av løsningen er å tvangsreturnere flere som har fått avslag på sin søknad enn det en gjør i dag. En viktig forutsetning er imidlertid den enkelte person det gjelder faktisk er returnerbar. En rekke utlendinger kan ikke sendes utav Norge etter å ha fått avslag på asylsøknaden sin, enten fordi Norge ikke har returavtale med hjemlandet, fordi hjemlandet nekter å ta imot vedkommende, eller fordi det andre grunner ikke på noe tidspunkt vil være mulig med tvangsreturnering. Disse personene må derfor kunne gis et selvstendig og permanent oppholdsgrunnlag i Norge.
Konkurransen om arbeidskraft vil fortsatt øke, og Norge må delta i aktivt i denne konkurransen. Vi vil fortsatt trenge både ufaglært og velkvalifisert arbeidskraft skal vi trygge velferden vår. Vi må derfor gripe den muligheten som ligge ri en human asylpolitikk og gjennom en modernisering av arbeidsinnvandringsreglene til å gi borgere fra hele verden muligheten til å skape det gode liv for seg og sine. Vi trenger verdensborgeren.
Hans-Carl Tveit
Gruppeleder bystyregruppen