Den som har lest Oslo Venstres hovedstyres uttalelse om «Bedre bygg – bedre miljø», vedtatt i november i fjor, vil kjenne igjen flere av punktene.
Bystyret vedtok følgende:
1. Ved rehabilitering av skolebygg skal det gjennomføres pilotprosjekter med installering av solfangere. Dette skal prioriteres på bygg som ikke allerede har installert fjernvarme, og særlig på de der man holder på å fase ut oljefyr.
2. Det utarbeides livsløpsplaner for energibruk og energisparing for alle kommunens bygg.
3. Byrådet bes i sak om strategi for passiv- og lavenergihus fremme en konkret opptrappingsplan for hvor stor andel av kommunens nybygg og rehabiliteringer som skal bygges med passivhusstandard. Målet må være at 100 % blir bygget med en slik standard og at man årlig trapper opp andelen for å nå dette målet.
4. Det skal stilles krav om at alle kommunale nybygg som hovedregel skal bygges etter og tilfredsstille krav til passivhusstandard fra 2014, der dette er mulig og hensiktsmessig. Minimumskravet ved rehabilitering av offentlige bygg bør fra 2011 baseres på såkalt energistandard B.
5.Det innledes en dialog med Byantikvaren om hvordan vernehensyn og ambisjonen om lavenergi-/passivhus best kan kombineres for bygg regulert til bevaring, fredede bygg eller bygg som står på «Gul liste».
6. Det igangsettes et prosjekt i regi av de kommunale eiendomsforetakene for å fase inn krav til passivhusstandard innenfor de fire byggsektorene skoler, barnehager, sykehjem samt innenfor den kommunale boligmassen. Det legges til grunn at andelen nybygg som tilfredsstiller krav til passivhusstandard gradvis skal øke i årene fremover inntil man når målet om 100 % av alle nybygg fra 2014.
MERKNADER FRA MILJØ- OG SAMFERDSELSKOMITEEN:
Komiteen ber byrådet om å gå i dialog med Regjeringen for å få fortgang i arbeidet med å fjerne sluttbehandlingsavgiften, slik at større mengder avfall sendes til forbrenningsanleggene i Oslo.
Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og R, viser til at denne saken er en utkvittering av verbalvedtak fattet i forbindelse med bystyrets behandling av Oslo kommunes budsjett for 2008 den 12. desember 2007. Saken sees også i sammenheng med handlingsplan for stasjonær energi (bystyrevedtak 444/08) hvor det blant annet ble vedtatt at all bruk av oljefyr i kommunale virksomheter skal fases ut i løpet av 2011, og at byrådet skal legge fram en plan for hvordan utfasingen skal finne sted. Relevant for denne saken er også bystyresak 08/08 behandlet den 30.01.2008 der det ble vedtatt at alle nye kommunale bygg skal bygges etter lavenergi-/passivhusstandard.
Flertallet mener saken bærer preg av at grønne bygg er et område kommunen i liten grad har arbeidet med frem til nå, og hvor det er nødvendig å øke kompetansen både blant folkevalgte, byrådsavdelinger og i etater og foretak. Den foreliggende saken har klare ambisjoner om å gjøre bygningsmassen mer miljøvennlig, men mangler konkrete virkemidler for å nå målene bystyret har satt.
Flertallet forventer at byrådet oppfyller bystyrets vedtak om utfasing av oljefyrer i kommunale bygg innen 2011, og ber om at komiteen får en orientering om framdrift og prioritering i dette arbeidet.
Flertallet ber også om at det blir igangsatt en gjennomgang av alle kommunale bygg i Oslo for å avklare status knyttet til miljøsertifisering.
Flertallet ber byrådet i forbindelse med årsberetningene og i forbindelse med de årlige fremleggelsene av budsjettforslagene redegjøre for status knyttet til utskifting av oljefyringsanlegg som benytter fossile drivstoff, herunder fremdrift når det gjelder å skifte ut alle kommunale oljefyrer innen utgangen av 2011 og utskifting av alle private oljefyrer innen 2020.
Flertallet viser til retningslinjene for kommunens klima- og energifond om teknologinøytralitet. Bygg innenfor fjernvarmenettets konsesjonsområdet skal kunne bruke andre løsninger dersom de gir en bedre klimaeffekt.
Lavenergi- og passivhus
Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og R, minner om at Oslo kommune har vedtatt å halvere sine egne klimagassutslipp innen 2030. For å nå dette svært ambisiøse målet må energibruken i bygg bli så lav som overhodet mulig og den energien som brukes må være fornybar og miljøvennlig. Dette krever at alle kommunale nybygg og store rehabiliteringer baseres på ypperste teknologi og kompetanse. Disse medlemmer mener det i en sak om grønne bygg må inkluderes hvordan man skal få flere kommunale bygg med lavenergi- og passivhusstandard. Norsk standard for passivhus (NS 3700) og for lavenergihus er under utarbeidelse. Forslaget til standard var på høring våren 2009 og omfatter kriterier som er langt strengere enn gjeldende energikrav gitt i Forskrift om krav til byggverk (TEK 1997 med endringer av 2007). Etablering av norsk standard for passivhus er snart forestående og vil gjøre det enklere å stille krav til energibruk også i kommunens bygg.
I tillegg til å legge til grunn Norsk standard for passivhus (NS 3700) og for lavenergihus når den er endelig vedtatt, må det vurderes om krav og erfaringer fra andre land gjør at det er mulig for Oslo kommune å stille enda strengere energi- og miljøkrav til våre kommunale nybygg og rehabiliteringer. Flertallet viser også til at det både i Norge og i en rekke europeiske land finnes gode eksempler på offentlige bygg med lavenergi— og passivhusstandard. Flertallet forutsetter at kommunen skaffer seg oversikt over den internasjonale utviklingen og gode eksempler fra andre kommuner i dette arbeidet. Som eksempler kan nevnes Marienlyst skole i Drammen og Storøya barnehage på Fornebu som har et enegibehov på 65 kwh/m2år.
Flertallet viser til at byrådet legger til grunn at målene om total energibehov for nybygde skolebygg skal være på 105 kwh/m2år og 120 kwh/m2år for rehabiliterte. For sykehjem er energiytelseskravene tilsvarende 215 kwh/m2år for nye og 230 kwh/m2år for rehabiliterte bygg. Disse medlemmer mener at disse kravene ikke er ambisiøse nok, og viser igjen til bystyresak 08/08 der det ble vedtatt at alle nye kommunale bygg skal bygges etter lavenergi- /passivhusstandard. For å nå klimamålet må Oslo kommune ha som mål at alle nye yrkesbygg kommunen vedtar skal være passivhus innen 2015.
Flertallet mener at frem til passivhus er etablert som standard for kommunens yrkesbygg bør minst ett nybygg eller større rehabilitering som startes hvert år bygges som passivhus, slik at kommunen har noen pilotbygg for å høste erfaringer.
En rekke av skolene er på Byantikvarens gule liste og gir ekstra utfordringer i arbeidet med å gjøre disse byggene så grønne som mulig. Flertallet ber byrådet innlede en dialog med Byantikvaren om hvordan dette arbeidet kan forseres og hvordan verneverdien best kan kombineres med så lav energibruk som mulig i disse byggene.
Et annet flertall, medlemmene fra A, SV, V og R, mener at kriterier for passivhus i yrkesbygg slik de fremkommer i SINTEF/Byggforsk-rapport 42/2009 bør legges til grunn for Oslo kommunes nybygg og større rehabiliteringer.
Livsløpsplaner
Komiteen mener at det må lages Livsløpsplaner for hvert enkelt bygg kommunen forvalter, på denne måten kan de mest miljøvennlige løsningene velges også ved små utbedringer, ikke bare i store rehabiliteringssaker. På denne måten vil man ha klarlagt hva som er den meste miljøvennlige løsningen når mindre vedlikehold skal igangsettes.
Komiteen viser til at solfangere tar solenergien og omgjør den til varmeenergi som brukes til oppvarming av bygg og varmtvann. Erfaringene viser at solfangere reduserer i gjennomsnitt energiforbruket i bygg med ca 30 %. Komiteen mener derfor at det er viktig å sette i gang pilotprosjekter med solfangere på kommunale bygg for å redusere kommunens energiforbruk.
Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og R, viser til at hvis investeringskostnadene fordeles over 15 år vil solenergien koste ca 40-60 øre pr KWt. Etter dette vil solenergien i praksis være gratis og føre til store innsparinger. Avanserte anlegg til store eneboliger koster i dag ca 100 000 kr. Anlegg til en skole vil selvsagt koste mer enn dette, trolig mellom 500 000 og 1 000 000, men også her vil nedbetalingstiden være ca 15 år.