Her er debattgrunnlaget:
BAKGRUNN
Landsstyret sette ned eit distrikstpoltisk utvalg høsten 2009 med følgende medlemmer:
Berit Woie Berg, leiar
Alfred Bjørlo
Ketil Kjenset
Gunn-Berit Gjerde
Norges Unge Venstre (Sveinung Rotevatn)
Utvalgets mandat er:
Utvalget skal utarbeide et dokument om distriktspolitikk/utkantpolitikk/ småstedspolitikk som skal ut på høring i organisasjonen før endelig behandling på landsstyremøtet i mars.
Utvalget skal finne egnet overskrift/navn på dokumentet.
Målet med dokumentet er at det skal "omsette" vedtatt nasjonal politikk til praktisk bruk på kommunenivå, ikke minst med tanke på lokalvalget 2011.
Utvalgets førsteutkast skal foreligge og sendes fylkeslagene med tanke på behandling av fylkesårsmøtene.
OM DOKUMENTET
Formål
Dokumentet er primært tenkt til internt bruk, som et oppslagsverk og idèbank for lokal- og fylkeslagene i samband med valgkampen og valget 2011. Målet har vært å utforme et dokument som både gir en lettfattelig innføring i Venstres nasjonale politikk på området, og inneholder en plukkliste av lokale saker.
Oppbygging
Dokumentet er delt i tre deler:
1. Ideologisk forankring av Venstres kommune- og distriktspolitikk.
2. Venstres kommunereform med opplisting av oppgaver som kan være aktuelle å overføre til kommunene.
3. Plukkliste av saker for både lokal- og fylkeslagene.
I sin endelige form vil doukmentet også inneholde en del med oversikt over allerede vedtatt nasjonal politikk (feks fra stortignsvalgprogrammet) som er viktige og nyttige for lokal- og fylkesvalget.
BEHANDLING AV DOKUMENTET — VIDERE PROSESS
Fylkesårsmøtet står selvsagt fritt til å komme med endringsforslag på alt som står i dokumentet. Utvalgets ønske er likevel at en primært konsentrerer seg som plukklistene. Kan vi i fellesskap sikre at fylkessårmsøtene blir en stor idedugnad på gode saker, vil trolig partiet ha svært mye igjen for det.
Utvalget presierer også at de to første delene i dokumentet ene og alene er gjengivelse av allerede vedtatt politikk og standpunkt. Skal noe av det innholdmessige, ikke bare formuleringsmessige forandres her, vil det kreve ny landsmøtebehandling.
Vedlagt dokumentet følger skjema for endringsforslag. Frist for returnere ferdig utfylt skjema er onsdag 18. februar til [email protected]
På bakgrunn av forslagene fra fylkesårsmøtene, vil utvalget legge frem sin endelige innstilling til dokument for landsstyrets møte 06. — 07. mars 2010. Avengig av dokumentets endelige innhold, vil landsstyert ta stilling til om dette er endelig vedtak, eller om det må behandles av Landsmøtet 2010.
IDEOLOGISK FORANKRING AV VENSTRES KOMMUNE_ OG DISTRIKTSPOLTIKK
Et liberalt parti
Venstre er et liberalt parti. Liberal politikk tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Liberal politikk er et utålmodig arbeid for rettferdige løsninger som sikrer alle mennesker frihet. Alle skal ha mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet.
Frihet til å kunne bosette seg der en selv ønsker er for liberalere et selvstendig mål.
Kommunen — mye mer enn en tjenesteyter
Politisk makt skal komme nedenfra. Makten og styringen av samfunnet skal forankres i demokratiske institusjoner med stemmerett for alle. Demokrati, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og trosfrihet er grunnleggende liberale rettigheter. De viktigste avgjørelsene som gjelder fellesskapet skal tas av folkevalgte organer. Kommuner med makt og ressurser til å påvirke samfunnsutviklingen er bærebjelken i et livskraftig demokrati.
I et tilnærmet altomfattende velferdssamfunn som i Norge er det avgjørende å ha sterke kommuner med stort handlerom. Nærhet og eierskap til fellsskapsressursene, og ikke minst, mulighetene på lokalt og regionalt nivå til aktivt å påvirke og forstå fordelingen avog styre dem, sikrer engasjement og meningsfull deltakelse.
Desverre går utviklingen i motsatt retning. Mer og mer makt blir sentralisert gjennom lovfesting av rettigheter, statlige direktiv og påbud. Sammen med trang kommuneøkonomi, økt bruk av øremerkede tilskudd og statliggjøring av oppgaven, blir handlefriheten mindre og mindre. Flere kommuner opplever i tillegg vanskeligheter med å rekruttere medarbeiderer til stillinger som krever høyere utdannelse.
Derfor vil Venstre styrke kommunene gjennom en ommfattende oppgave- og ressursflytting fra staten.
:Parallellt med maktforskyvningen fra kommuner til stat, skjer det en sterk sentralisering av de statlige arbeidsplassene. F Fra 2003 til 2008 ble det opprettet 10 000 nye statlige arbeidsplasser, i følgje tall frå SSB. Over 7500 av disse ble opprettet i Oslo, Stavanger, Bergen og Hamar. 3 fylker hadde nedgang i antall statlige arbeidsplasser og det er en markant trend at de statlige arbeidsplassene sentraliseres også i hvert fylke. Hvor mange statlige arbeidsplasser som skal opprettes, og hvor de skal lokaliseres, er for Venstredefinitivt et politisk spørsmål. I dag er mye av politikken i dette overlatt til blant annet helseforetak, og statlige direktorater og korporative kanaler.
Mer og mer makt blir sentralisert gjennom lovfesting av rettigheter, statlige direktiv og påbud. Sammen med trang kommuneøkonomi, økt bruk av øremerkede tilskudd og statliggjøring av oppgaven, blir handlefriheten mindre og mindre. Flere kommuner opplever i tillegg vanskeligheter med å rekruttere medarbeiderer til stillinger som krever høyere utdannelse.
Derfor vil Venstre styrke kommunene gjennom en ommfattende oppgave- og ressursflytting fra staten.
Ressurser som må forvaltes
Bosetting i hele landet handler ikke bare om individuell frihet til å bo der en ønsker. For storsamfunnet er det viktig at bosettingen sikrer at de store naturressursene og naturgitte foutsetningene vi har for næingsutvikling blir utnyttet. Samfunnsøkonomisk kan det ofte være svært lønsomt å legge tilrette for spredd bosetting i hele landet.
VENSTRES KOMMUNEREFORM
Venstre vil styrke det lokale selvstyret gjennom en omfattende makt- og oppgaveflytting fra staten til kommunene. På sikt må kommunene få ansvar for 60% av de totale offentlige tjenestene, ikke stakkarslige 40% som i dag. Det vil ikke bare bidra til et bedre demokrati, men trolig også sikre bedre kvalitet på tjenestene.
Kommunen må få beholde mer av egne skatteinntekter og få økt frihet til å innføre egne skatter og avgifter til bestemte formål. Øremerking av midler skal reduseres til et minimum og erstattes av frie midler fra staten. Nye oppgaver som pålegges av kommunene av staten, må fullfinansieres gjennom økte overføringer.
Hvilke oppgaver er aktuelle å overføre?
Listen under er ikke utfyllende, men gir et utsnitt av oppgaver som kan være aktuelle.
Helse
Spesialisert pleie og omsorg som i dag skjer i sykehusene.
Helsehus (fødestuer, DMS, DPS, dialyse etc).
Rehabilitering (som i dag ligger til helseforetakene). Hører egentlig ikke spesialisthelsetjenesten til. Helse- og omsorgsdepartementet ser på dette i fbm. Samhandlingsreformen. Uklart om det kommer der, eller i en senere reform. Danmark flyttet sitt "Sundhedsvesen" ned til kommunene i sin reform. Det har blant annet ført til økende etterspørsel etter lokal kultur, knyttet til habilitering og rehabilitering).
Rusinstitusjoner (og utvidet rusomsorg).
Tannhelse (fylkeskommunal i dag). Litt avhengig av hva en gjør med lokalsykehusene. Men litt unaturlig å la én helseoppgave ligge igjen i fylkeskommunen.
(Jordmortjenesten bør vurderes flyttet til sykehusene. Vurderes nå i Samhandlingsreformen).
Velferd og sosial
NAV (trygd og arbeid).
Barnevern (Bufetat).
Familievern.
Bolig (kommunene har i dag et tilbyderansvar, men mangler statens virkemiddelapparat og kompetanse — Husbanken).
UDI (deler av det). Flere land i Europa gjør dette nå.
IMDI (deler av det).
Samferdsel
Gang- og sykkelveier.
Kollektivtransport. I byer der transporten i hovedsak ikke er kommuneoverskridende, bør det vurderes å overføre ansvaret fra fylkeskommunen til byene.
Kultur
Kulturminnevern.
Musikkonservatorier.
Regionale museer og teatre.
Spillemidler.
Nærings og bygdeutvikling, by- og tettstedsutvikling
Næringsutvikling og entreprenørskap (1. linje) .
Tilrettelegging (RUP-midler i fylkene).
BU-midler (i dag hos fylkesmannen og Innovasjon Norge).
SIVA (deler av det).
Husbankens rolle i tettstedsutvikling.
Miljø (vern og klima)
Verneområder (naturparker, barskogvern etc).
Klimatiltak.
Enova (deler av det).
Miljøinformasjon.
Forurensning (forebygging og opprydding, fra Fylkesmannen og SFT).
Fylkesmannen
Alle oppgaver knyttet til skjønn og veiledning fordeles på kommuner og fylkeskommuner. Fylkesmannsembetet i sin nåværende form avvikles og består som et rent tilsyns-, klage- og kontrollorgan.
SAKER VENSTRE KAN FRONTE LOKALT I 2011
Næring
– Sikre tilgang på risikokapital lokalt: Etablere et lokalt investeringsselskap gjennom et spleiselag offentlig – privat. Kommunen tar intiativ overfor proffesjonelle investorer og/eller rikinger kapitalister med tilknytning til kommunen/regionen for å få etabeelrt et proffesjonelt investeringsselskap. For hver krone det offentlige skyter inn, satser private investorer tilsvarende sum. Kommunens krav til selskapene/prosjektene en investerer i er at de lokalisert i kommunen, og at kommunen har krav på et vist antal styremedlemmer. Utover det skal investeringene utelukkende være motiverte i at en forventer avkastning på midlene.
– Ja —kommune: Førstelinjetjeneste til kommunen skal settes i stand til å gi hjelp "der og da". Teknisk etat skal primært være en serviceinstitusjon.
-?
-?
– ?
Skole og barnehage
– Robuste og berekraftige skoler med miljø som er store nok til ha et interessant arbeidsfellesskap for lærerer og elever.
– Prioritere innholdet i skolen gjennom høyt nok rammetimetall, sikre tilgang på oppdaterete læremidler og gi lærerne anledning til etter- og videreutdanning.
– Si nei til kameraovervåking av skoler av hensyn til personvernet.
– Rekrutteringstiltak for sikre søkerer til ledige førskolelærerstillinger.
-?
-?
– ?
Helse og sosial
– Samhandlingsreformen: Sikre at kommunen blir en pådriver for å utvikle og utvide egne velferdstilbud gjennom midlene som følger samhandlingsreformen.
– Prioritere rehabilitering og forebygging.
– Sikre at barnevernet har et attraktivt arbeidsmiljø og holder et godt nok faglig nivå, gjerne gjennom interkommunalt samarbeid.
– Avhjelpe fattigdom for barn ved å la barnetrygden komme i tillegg til sosialhjelp.
– Sikre et kvalitativt og kvantitativt godt krisesentertilbud.
– Helse, pleie- og omsorg vil bli en stor vekstsektor de neste tiårene. Dette vil skape grobunn for mye ny næringsutvikling, enreprenørskap forskning. Energiselskaper og fiberselskaper er i startgropa for å posisjoere seg for denne utviklingen. Aktive kommuner og lokale næringshager kan her spille en viktig rolle ved å gå inn tidlig. Det være seg for utvikling i egen kommune og for å ta deler av den nasjonale utviklingen. Strøm- og fibernettet vil oppheve de geografisek tyngedelovene for lokalisering av slik utviklingsvirksomhet.
– Videre utvikling og vern av tibud innen psykisk helse.
-?
-?
– ?
Kultur
– Ta initiativ til å avbyråkratisere tippemidlene slik fylkeskommunen og kommunen får mulighet til å disponere de direkte.
– Tilgang på øvingslokale for musikkinteressert ungdom.
– Støtte etabelering/opprettholdelse av frivillighetssentral.
– Utvide åpningstiden for bilbiloteket (vurdere søndagsopning).
– Sikre at kommunen utarbeider kulturminneplan.
– Støtte etablering/opprettholdelse av lokale utvalg/grendeutvalg.
-?
-?
– ?
Miljø
– Sikre at kommunen utarbeider en forpliktene miljø- og klimaplan.
– Innføre gratis parkering for el — biler og etablere (flere) ladestasjoner.
– Sikre at kommunen miljøsertifiserer egne virksomheter.
– Innføring, evt. oppfølging av klimaplan.
-?
-?
– ?
Samferdsel
– Sikre nok midler til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på kommunale veier.
– Legge betre til rette for sykling.
– Sikre et attraktivt kolletivtilbud.
– KS har foreslått at staten skal kjøpe klimareduksjoner av kommunene (et kommunalt kvotesystem), og ikke bare kjøpe seg fri i u-landene. Venstre synes dette er en spennende modell for å bidra til økt miljøansvar og handling lokalt, samt at det vil finansiere tiltak og kompetanse. I dag har bare vel 100 kommuner en egen stilling for miljøvernkonsulent. Nesten ingen kommuner har stilling som miljøsjef, miljøstrateg eller virksomhetsleder for miljø. Venstre vil imidlertid gi fylkene en større kvote og større ansvar enn kommunene. Mange kommuner er for små til at det blir økonomisk interessent (og klimapolitisk viktig) for dem. Samtidig er de store utslippene ofte på tvers av en kommune og trenger samarbeid for å få full effekt. Med fylkene som piloter og agenter, vil en oppnå større effekt og samordning.
-?
-?
– ?
Andre saker
– Innføre ungdomsråd med reell makt for eksempel ved å gi disposisjonsrett over eget budsjett.
– Tiltak for åpenhet, tilrettelegging for innbyggerpåvirkning.
– Tiltak for å bekjempe fordommer og stigmatisering rettet mot lokalsamfunnets forskjellige minoritetsgrupper.
– Tiltak for å fremme mangfold og inkludering av alle grupper av individer i lokalsamfunnet.
-?
-?
– ?
SAKER VENSTRE BØR FRONTE PÅ FYLKESNIVÅ
Næring
– Avvikle den statlige selskapsskatten og gi fylkene adgang til å fylkesvis selskapsskatt. Fylkestinget får myndighet til å disponere de økte inntektene, men avgrenset til næringsutvikling og bedre infrastruktur i regoner i fylket.
– Mer makt til regionene: Gi fylkene adagang til å innstille 10 saker direkte til Stortinget, for et halvt år om gangen, etter tur.
-?
-?
– ?
Skole
– Prioritere innholdet i skolen gjennom høyt nok rammetimetall, sikre tilgang på oppdaterete læremidler og gi lærerne anledning til etter- og videreutdanning.
– Si nei til kameraovervåking av skoler av hensyn til personvernet.
– Tilby sommerkurs for elever som vil forbedre seg.
-?
-?
– ?
Kultur
– Fylkeskommunen må bli betre til å bistå kommunene til å samarbeide/koordinere seg når det gjelder ulike kultur- og idrettstilbud, ikke minst på bygg- og anleggsiden.
-?
-?
– ?
Miljø
– Fylkeskommune må påta seg en mer aktiv rolle som koordinator og samspiller for miljøplaner og miljøtiltak i kommunene.
– KS har foreslått at staten skal kjøpe klimareduksjoner av kommunene (et kommunalt kvotesystem), og ikke bare kjøpe seg fri i u-landene. Venstre synes dette er en spennende modell for å bidra til økt miljøansvar og handling lokalt, samt at det vil finansiere tiltak og kompetanse. I dag har bare vel 100 kommuner en egen stilling for miljøvernkonsulent. Nesten ingen kommuner har stilling som miljøsjef, miljøstrateg eller virksomhetsleder for miljø. Venstre vil imidlertid gi fylkene en større kvote og større ansvar enn kommunene. Mange kommuner er for små til at det blir økonomisk interessent (og klimapolitisk viktig) for dem. Samtidig er de store utslippene ofte på tvers av en kommune og trenger samarbeid for å få full effekt. Med fylkene som piloter og agenter, vil en oppnå større effekt og samordning.
Samferdsel
– Prioritere å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkeskommunale veier.
– Får fylkene ansvar for nye veier, skal det følge med nødvendige veldikeholdsmidler.
-?
-?
– ?
Helse
– Oppriorteres fylkes ansvar for og arbeid med å fremme folkehelsen.
-?
-?
– ?