Krever mer energieffektive bygg

Kommunalstyret for byutvikling sendte hele bebyggelsesplanen fra IPark Eiendom AS på Universitetsområdet i retur. Venstre fikk enstemmig støtte for at administrasjonen må be utbygger planlegge mer energieffektive bygg.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Venstre har tidligere, i flere andre saker, også fått støtte for strengere energikrav enn det teknisk forskrift (TEK) krever.

Helge Solum Larsen 1

Foto: Vidar Grundetjern

—Selv om regjeringen ikke har gitt oss de virkemidlene vi skulle hatt for å kunne stille krav til lavenergi og passivhusstandard, har vi muligheten til å be utbyggere vurdere dette, sier nestlederen i byutvikling, Helge Solum Larsen. Venstre har bestemt seg for legge passivhusstandard til grunn for de offentlige utbygningene i Stavanger og vil vurdere å stemme mot private planer som ikke selv legger opp til framtidsrettede miljøriktige energikrav. Solum Larsen påpeker at det allerede finnes teknologi som kan gjøre bygg energiproduserende framfor energibrukende.

– Det beste hadde selvsagt vært at regjeringen hadde hatt klimaambisjoner innenlands i Norge og gitt de som forvalter plan- og bygningsloven virkemidlene som er nødvendige. Det finnes ingen god begrunnelse for at vi skal fortsette å bygge på en gammeldags måte som innebærer ressurssløsing, sier Solum Larsen.
Det har blitt antydet at regjeringen vil legge opp til passivhusstandard i 2020. — Da kan vi konstatere at regjeringen er ti år etter det Venstre klarer å skaffe tverrpolitisk støtte til i Stavanger.

Planområdet på Universitetsområdet er på ca 50 daa og kan totalt romme over 55000 m2 BRA. Ipark Eiendom AS er deleid av Stavanger kommune selv gjennom Forus Næringspark AS. —At vi her snakker om en utvikling innenfor universitetsområdet gjorde ikke dette bedre. Vi bør kunne forvente at man i disse miljøene er litt innovative.

Det var flere elementer i denne bebyggelsesplanen som det kunnet vært reagert mot.
Helge Solum Larsen sier at han nå vurdere om de overordnede planene for universitetsområdet bør ses på pånytt. — Det er ikke all planlegging i dette området som jeg er overbevist om møter framtidens krav. Når det leveres store bebyggelsesplaner som ikke har gode nok kvaliteter er det et tegn på at de vedtatte reguleringsplanene ikke er gode nok.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**