Stein Gauslaas skråblikk i Agderposten lørdag 16.12 er dominert av et Manhattan-liknende bilde som sier mer enn ord om budskapet som følger, der Gauslaa reservasjonsløst går inn for massiv utbygging i strandlinja i kunnskapshavna, Barbu, Kittelsbukt, Kuvika og Fluet.
Han hevder at dersom Arendal fortsatt ønsker utvikling og vekst, ja, da «må våre politikere våge å stå imot en og annens kritisk røst eller protest, det være seg fra parkaksjonister, velforeninger, fortidsminneforeninger og historielag».
Han advarer videre om at dersom vi ikke tillater dette, vil vi havne i bakleksa i forhold til fremtidsrettede byer som Grimstad, Kristiansand og Oslo.
I samme slengen ramser han også opp vellykkede prosjekter i de fleste andre byer i Norge og Skandinavia som Tønsberg, Larvik, København, Stavanger, Tromsø, Bergen, Ålesund, Moss og Fredrikstad.
«Bare i Arendal nøles det», hevder Gauslaa og skriver videre: «Blir vi ikke enige nå, så vil vi kunne vinke farvel til enda flere potensielle innbyggere som i stedet velger Kristiansand eller Grimstad. Der er sterke krefter i sving i Arendal som ønsker status quo – og derfor ligger f.eks. Barbu der fortsatt med parkeringsplass og et 80-talls linjegodsbygg som ikke er noen pryd for øyet».
Man blir nærmest målløs og vet knapt hvordan man skal respondere på disse påstandene. Er Gauslaa virkelig seriøs? Mener han alt dette? Hva slags diktatur er det han har som forbilde? Eller er det hele bare ment som et bevisst, provoserende innlegg for å skape ny debatt og sikre avisen Agderposten høye salgstall?
Hele saken bærer preg av diktatoriske, ikke-demokratiske holdninger der det i stedet argumenteres for at næringsliv, utbyggere og arkitekter, uten krav til respekt for byens historiske kvaliteter, bør være premissleverandører for byens utvikling.
Gauslaa mener tydeligvis at utbygging er det samme som utvikling.
Selv om det er vanskelig å ta Gauslaa på alvor, må jeg likevel minne om disse fakta:
l Arendals kommuneplan er under revisjon og alle innbyggere, lag og foreninger er oppfordret til å prøve å påvirke prosessen ved å delta med innspill.
Dertil har kommunen engasjert innbyggerne gjennom en rekke kafémøter og betalt konsulentfirmaet Price Waterhouse Coopers for å fremlegge sine visjoner for en vellykket utvikling av byen.
Mener så Gauslaa at alt dette kun skal tjene som skuebrød og at man i realiteten skal holde innbyggerne for narr?
l Da våre politikere ønsket å bygge ned Barbu med høyblokker i fjor, medførte dette et sjeldent stort engasjement hos byens innbyggere, der hele 70 prosent gikk imot planene.
Mener virkelig Gauslaa at det er helt uten betydning hva innbyggerne selv ønsker?
Det store engasjementet for en bypark i Barbu er begrunnet i en rekke forhold:
1 Barbubukt representerer Arendals siste mulighet til en bypark med strandlinje.
2 Innbyggerne har svart kommunen at en bypark etter deres mening vil representere det kanskje viktigste tiltaket for å bedre levekårene i kommunen vår (som for øvrig er blant landets dårligste) – for alle aldersgrupper.
3 Vår historiske/kulturelle forpliktelse om å bevare den eldste bebyggelsen i Arendal.
4 Hensynet til Arendal bys identitet og ansikt mot hovedleden – sjøen.
I Plan- og bygningsloven vedrørende landskapsvern kan vi lese følgende: Under planleggingen av byfornyelse, utbyggingsprosjekter så skal det tas hensyn til eksisterende bebyggelse.
Kjære Gauslaa: Arendal er ikke Oslo. Hovedstaden vår er stor, og der snakker vi tross alt om en relativt liten del av byens sjøfasade som berøres.
Arendal derimot, er en liten sørlandsby som nå står overfor den største og mest omfattende sentrumsutbyggingen på over 200 år.
Fra Gard-bygget i vest til Fluet i øst utgjør området nær 100 prosent av bysentrums sjøfront. Hele byens identitet, ansikt og særpreg vil bli endret. Skulle vi virkelig overlate dette helt og holdent til utbyggerinteresser drevet av profitt? Bør ikke innbyggerne, alle vi som er glade i byen vår – bry seg?
Bør ikke hele denne massive planleggingen og utbyggingen sees i sammenheng? Vil våre barn og etterkommere noensinne kunne tilgi oss den grad av passivitet, som Gauslaa her oppfordrer til?
Riksantikvar Jørn Holme, er talsmann for det motsatte av det Gauslaa selv står for. I intervju med Aftenposten nylig uttaler Holme: «det må bli slutt på at lokalpolitikerne i samarbeid med utbyggerinteresser og arkitekter legger premissene for byutviklingen!»
Til tross for dette mener Gauslaa at aksjonister og innbyggere fremstår som mindre profesjonelle enn Riksantikvaren. Hva mener han med det?
La oss minne om at Riksantikvaren ikke er bedre enn det vi innbyggere gjør ham til. Når våre politikere her i Arendal nylig ønsket å bygge ned det gamle historiske Batteriet, så reagerte innbyggerne spontant med å engasjere nettopp riksantikvaren. Og som kjent, nå skal både innsikt og utsikt fredes, og takk for det!
Gauslaa prøver gjennom hele saken å stigmatisere aksjonister, engasjerte innbyggere, foreninger og lag i en felles gruppe som er imot ethvert fremskritt og enhver utbygging – og i stedet ønsker status quo i byen vår. Ingenting kunne vel være mer feil.
Gauslaa må enten være usedvanlig dårlig informert eller så er han bevisst uvitende om at der pågår kontinuerlig dialog mellom folk og grupper som bryr seg og kommunen.
Det samme skjer overfor lokalpolitikere, fylkeskommune, utbyggere, næringslivsrepresentanter m.fl. Innspill og debattinnlegg i dagspressen i lengre tid taler for øvrig sitt tydelige språk:
– Bygg leiligheter der folk kan bo!
– Ikke selg ut indrefileten (kyststripa) vår til næringslivet alene!
– La oss beholde den åpne adkomsten mot sjøen! Ta vare på byens verdier og historiske identitet – det som vi alle er stolte av.
– Revitalisér bysentrum, ikke med boliger alene, men også med opplevelser, grønne lunger, hyggelige treffsteder og vakre omgivelser!
– Utvikling har med verdier å gjøre. Vekst i form av utbygging alene holder ikke.
Avslutningsvis sier Gauslaa at «vi må komme oss videre, innerst inne vet vi alle hva som kreves». Ja, vi vet hva som kreves. Det er heldigvis nedfelt i norsk lov og er en prosess der alle aktører, foreninger og lag får komme til orde med sitt syn – slik at man i fellesskap kan finne frem til de ønskede løsninger. Det kalles for lokaldemokrati.
Et utmerket verktøy for å få dette til på en effektiv måte, er bruken av plansmier. Dette har vært gjort med suksess i flere norske og utenlandske kommuner, og denne uken starter Evje kommune opp med det samme. Vi er mange som har gjort oss til talspersoner for at Arendal kommune også bør vurdere bruken av plansmie for å få til en mer effektiv prosess i sine planer om byutvikling.
Gauslaas syn antas å være representativt for avisens holdninger. At Agderposten fremstår som kritiker av folkedemokratiet i den samme by som har gitt avisen dens store leserskare og livsberettigelse, er bemerkelsesverdig.
Tore Pfaff
Parkaksjonist