Venstre ønsker å innføre en systematisk evaluering av lærere, men den må gjelde alle lærere og innebære en tilbakemelding fra skoleledelsen og kolleger, i tillegg til elever. – En slik evaluering vil innebære en mulighet for hver enkelt lærer å forbedre sine arbeidsprestasjoner på en helt annen måte enn det dagens forslag vil gjøre, sier Bortne.
Elever er godt kompetente til å vurdere hvilke lærere som er dyktige, men en nominering av årets lærer medfører en popularitetskonkurranse. Det er en klar forskjell fra Venstres ønske om å innføre en evaluering av lærerne der skoleeier, kolleger og elever evaluerer lærerens arbeidsprestasjoner. I Venstres forslag ligger en sikkerhet for at lærerne får konstruktiv tilbakemelding som de kan nyttegjøre i sitt videre arbeid.
– Jeg stiller også spørsmål ved valg av et studiestipend som premie. Venstre ønsker å styrke lærerne og lærerollen og stimulere til etter- og videreutdanning. Det beste vi kan gjøre for lærerne er å tilby etter- og videreutdanning og etter hvert heve kravene til formalkompetanse for å undervise i de enkelte fagene.
Innebærer denne ordningen at det kun er vinneren av årets lærer som får studiestipend i Bergen Kommune? Det er i så fall langt fra løftet innenfor etter- og videreutdanning lærerne trenger og som ligger fast i Kunnskapskøftet, fortsetter Bortne.
I forrige periode ble et program for kompetanseheving av lærere startet opp med øremerkede midler og med tilbud om etter- og videreutdanning ved å sette krav om at lærerne skulle ha formell kompetanse i de fagene de underviser.
– Etter Venstres oppfatning bør ordningen målrettes bedre ved å innføre en ordning med sabbatsår for lærerne, slik at de kan tilegne seg en ytterligere kompetanse. For å gjøre det økonomisk attraktivt for lærere å ta mastergradsutdanning bør en tilby lærere å redusere studiegjeld eller motta et stipend mot at den mastergradsutdannede forplikter seg til å arbeide i skolen i en viss tid og samtidig tar pedagogisk utdanning dersom dette mangler, avslutter Bortne.