Brannen i Smedgatekvartalet må igjen reise spørsmålet om brannsikring

-Brannen i Smedgatekvartalet er fryktelig tragisk, sier Venstres Helge Solum Larsen som er nestleder i kommunalstyret for byutvikling. -Området er et av Stavangers eldste og mest verneverdige. Solum Larsen ønsker gjeninnført vernemillionen som blant annet ble brukt til brannsikring.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Helge Solum Larsen

Foto: Frode Kleppe

Smedgatekvartalet, eller Pedersgjerde som det opprinnelig het, er fra 1840-årene og var en del av de første områdene som vokste fram utenfor de gamle bygrensene. Kvartalene inneholder mangfoldig og særegen Stavangerhistorie. —Dette er noe av det mest verneverdige vi har i Stavanger, sier Solum Larsen.
Gatenavn som Asylgata, Smedgata og Brødregata, forteller noe av historien. Området har minner fra kvekere, thranitter og Asbjørn Klosters tilhengere. Det var i disse kvartalene Stavanger Aftenblad-grunnleggeren Lars Oftedal trødde sine barnesko. I kvartalet som brant skal det finnes en gjenværende autentisk smie, og ett av husene skal ha blitt benyttet til politistasjon og arrest.

-Denne brannen viser oss dessverre igjen at det ikke er nok å bare regulere til vern. Særlig viktige bygninger, og kulturgrupper av hus må sikres bedre mot brann, sier Solum Larsen. —Vi hadde en ordning tidligere der verneverdige bygg i privat eie kunne få støtte til rehabilitering og brannsikring, den såkalte vernemillionen. Det var gjennom denne ordningen vi blant annet fikk brannsikret sjøhusene våre. Vi har noen områder med særdeles verneverdig bebyggelse som må sikres på lik linje med Gamle Stavanger. Smedgatekvartalet, ABC-kvartalet og bebyggelsen på Blåsenborg er blant disse, sier Solum Larsen.

Les mer om den verneverdige bebyggelse i Stavangers kulturminneplan her >>

Les mer i Aftenbladet og se innslag på TV-Aftenbladet her >>

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**