I høst har det vært et sterkt negativt fokus på norsk pelsdyrnæring, med diverse avsløringer av dårlig dyrevelferd i enkelte farmer. For å slå det fast en gang for alle, alle som har dyr er pliktige til å sørge for at dyrene har det bra, enten det gjelder kyr, sauer, huskatter eller i dette tilfelle pelsdyr. Den som ikke har vilje eller evne til å ivareta dyrenes velferd må forbys å ha dyr.
Det som er så selvmotsigende mht. kampanjen mot pels er at den ikke retter seg mot de som bruker pels, kun de som produserer den. Så lenge pelsdyrholdet foregår i utlandet, det være seg Russland, Polen eller Kina er det helt greit å importere den til Norge og selge den i butikkene her. Jeg tror det er svært naivt å tro at et land som Kina, som ikke en gang respekterer grunnleggende menneskerettigheter, vil kunne tilby pelsdyrene bedre vilkår enn et moderne velferdssamfunn som Norge. Man kan godt sette spørsmål med pelsdyrnæringen, men å flytte næringen ut av Norge vil først og fremst gagne næringens konkurrenter i utlandet, uten at dyrene får et bedre liv. Vi skal heller ikke glemme den viktige arbeidet næringen gjør som avtaker av slakteavfall, avfall som ellers ville representere et stort miljøproblem for samfunnet. Hvis motstanderne av pelsdyrhold virkelig vil slå et slag for dyrevelferden, er det mer logisk å jobbe for et forbud mot import og omsetning av pelsdyrprodukter i Norge og resten av verden. Da vil markedet krympe, og dermed verdens totale pelsdyrhold, samtidig som deler av det markedet som fins i verden kan dekkes av Norges stadig mer dyrevennlige produksjon. Alternativt kan vi legge ned produksjonen i et av de land i verden som har best dyrevelferd, og flytte den til Kina, et land som er beryktet for sin dårlige dyrevelferd. Valget burde være enkelt!
Johan Randahl