Nå står dobbeltsporet ferdig. Kapasiteten for persontrafikken i båndbyen på Jæren øker dramatisk. Dobbeltsporet er en politisk seier for regionen vår. Det var en lang prosess fram til dette resultatet. I Venstre er vi stolte over den avgjørende rollen vi hadde for å prosjektet på plass.
Miljøvennlig- og moderne transportsystem
Dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes og Jærbanen for øvrig er ryggraden i det overordnede transportnettet på Jæren. Et godt miljøvennlig jernbanetilbud med hyppigere avganger gjør vårt felles bo- og arbeidsmarked mer effektivt, i første omgang mellom Stavanger og Sandnes, men framover også mot Bryne. For at den miljøvennlige transporten nå skal utbygges videre er planleggingen og gjennomføringen av bybanen det som må ha hovedfokus. Jernbanen skal ta seg av de litt lengre reisene, bybanen de kortere, hovedsakelig innenfor det tettbygde storbyområdet. Det hevdes fra enkelte at bybane ikke er nødvendig nå som dobbeltsporet er ferdig. Det er ikke riktig. Den første etappen for bybanen skal gå i Rv. 44 med arm til Forus og Sola. Dette opplegget er anbefalt som det beste i den nylige framlagte konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren. En skinnegående bybane i de høyfrekvente kollektivaksene vil gjøre den lokale kollektivtransporten konkurransedyktig. En slik lokal kollektivtransport har en helt annen kvalitet og punktlighet enn det bussen noen gang kan oppnå. For Venstre er den første etappen av bybanen bare starten, vi vil fortsette arbeidet med nye trasseer til flere andre viktige målpunkt i storbyområdet.
Storhaugtunnelen
Kampen for dobbeltsporet kan stå som eksempel på hvordan regionen må jobbe med samferdselsspørsmål hvis det skal bli resultater. I Venstre tok vi med oss en erfaring vi hadde gjort oss noen få år tidligere. Da Odd Einar Dørum ble samferdselsminister i sentrumsregjeringen i 1997 la Venstre lokalt en strategi for å klare å få bruke muligheten for å få gjennomslag for ett prosjekt vi ville ha på plass. Storhaugtunnelen hadde vært i Norsk Vegplan siden 1975. Prosjektet ville avlaste innbyggerne på Storhaug for stor gjennomgangstrafikk, og ville kunne skape muligheter for det som skulle bli Stavangers nye utviklingsområde, Urban Sjøfront. Dørum ble overbevist. Etter mange års utredning og planlegging startet anleggsarbeidet i desember 1998. Strategien hadde virket. Gjentatte meldinger. Ett budskap.
Jeg ble medlem av kommunalstyret for byutvikling i Stavanger etter valget i 1999. Den sentrale diskusjonen var fremdeles hvordan regionen vår kunne få oppmerksomhet fra sentrale myndigheter slik at vi fikk gjennomført viktige prosjekter. Under Stoltenberg I-regjeringen var det lokale Ap-representanter som prøvde. Det førte ikke fram. Valget i 2001 førte Venstres Torhild Skogsholm inn i regjeringen som samferdselsminister og vår egen Gunnar Kvassheim inn som statssekretær på Statsministerens kontor. Skogholm definerte straks kollektivutbygging i og rundt byene som hovedoppgave. I Venstre hadde vi erfaringen fra Dørums tid i statsrådsstolen å bygge videre på.
Skogsholm blir samferdselsminister
Dobbeltsporet var en forutsetning fra stortingsvedtaket om Nord-Jæren-pakken i november 1998. Prosjektet ble likevel motarbeidet fra flere hold. I byråkratiet var det en kontinuerlig hard kamp om ressursene. Samferdselsområdet i Norge er dessuten preget av kamp mellom fagetatene og mellom landsdeler og regioner. I hele Skogsholms statsrådstid var Venstre i Rogaland tett på. Flere møter og besøk ble arrangert å klargjøre Venstres prioriterte mål. I 2003 arrangerte Venstre landsmøte i Stavanger. Venstre lokalt benyttet anledningen til å gi hele partiets landsstyre omvisning og rundtur i regionen for å vise arealutfordringer og de positive effektene miljøvennlig transport ville ha og viktigheten av dette til blant annet med henvisning til byfornyingsområder som Jåttåvågen.
Da statsbudsjettet for 2005 ble framlagt høsten 2004 var viktige grep for Nord-Jæren nevnt spesifikt: Samferdselsdepartementet la inn intensjon om dobbeltspor, samt påbegynnelse av grunnerverv for godsterminalen på Ganddal. Intensjonene viste retningen på det som skulle komme. Parallelt med dette gikk den lokale planleggingen framover. Den samme høsten vedtok vi reguleringsplanene for dobbeltsporet.
Gjennombruddet
I 2004 bekreftet Stortinget på nytt sitt vedtak i forbindelse med behandling og godkjenning av revidert handlingsprogram og økte bompenger for Transportplan Jæren. Investeringen til dobbeltsporet skulle være statens største og viktigste bidrag til utviklingen av et helhetlig og miljøvennlig transportsystem på Nord-Jæren. Til tross for dette involverte enkelte sentrale fagetater seg negativt mot prosjektet så sent som i 2005. Jeg ble kontaktet av Gunnar Kvassheim på sensommeren 2005. Det hadde vært tøffe tak hele veien inn, men han kunne da fortelle meg at vi hadde oppnådd det endelige gjennomslaget. Den første vesentlige avsetningen ville komme i forslaget til statsbudsjett for 2006. Det var svært vanskelig å holde seg rolig i de lokale politiske møtene, når mine kolleger fra andre partier utrykte sin bestemte oppfatning av at pengene ikke ville komme. 4. september tok Gunnar Kvassheim og jeg runden, vi hadde bestemt oss for å gi nyheten til alle de store mediene på Nord-Jæren den samme kvelden. Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis og NRK Rogaland fikk alle i tur samferdselsministeren på telefonen.
Stortinget fatter vedtak
Tilfeldighetene gjorde at Gunnar Kvassheim måtte møte på et klimamøte i regi av FN i Montreal fra 6. til 9. desember 2005. Jeg måtte derfor møte i Stortinget de dagene, midt i innspurten i behandlingen av statsbudsjettet for 2006. Stoltenberg II hadde tatt over regjeringsmakten, men midlene til dobbeltsporet var ikke rørt i den nye regjeringens tilleggsproposisjon. På ettermiddagen, onsdag 7. desember voterte Stortinget over samferdselsbudsjettet. Det var en rar, og god følelse å være med på voteringen som endelig kunne sikre faktiske penger til dobbeltsporprosjektet. Jeg husker godt at jeg så meg omkring i stortingssalen etter reaksjoner. Det var en ganske sterk opplevelse å være der å gi sin stemme til prosjektet.
Den personlige kontakten var avgjørende for at vi lyktes. Torild Skogsholm har i ettertid sagt at hun til slutt tenkte på dobbeltspor bare hun så Gunnar eller meg. Strategien hadde dermed virket. Gjentatte meldinger. Ett budskap. Nå står bybanen for tur. Den må også jobbes på plass!
Denne kommentaren kan du også lese i Rogalands Avis her >>