Det var i replikkvekslingen mellom komitéleder Marianne Aasen (Ap) og Skei Grande at Aasen — etter å ha blitt utfordret om hvilke utgifter det skulle strammes inn på i kommende budsjetter — understreket at universitets- og høyskolesektoren med fordel kunne jobbe på andre måter og at sektoren måtte "endre tankebaner".
Uheldig signaleffekt
– I realiteten mener jeg debatten sender signal til universiteter og høyskoler om at de kan forvente seg ytterligere innstramminger. Komitélederens innlegg handlet etter min mening i essens om at UH-sektoren må regne med å få mindre penger, sier Skei Grande.
Skei Grande utfordret også statsråd Tora Aasland på om dette er regjeringens holdning, uten å få beroligende svar.
– Det er bred politisk enighet om at det er nødvendig å stramme inn den offentlige pengebruken, men Venstre mener kunnskap må prioriteres først. Kunnskap skal ikke være en salderingspost og er det viktigste vi kan satse på i tida som kommer, sier Skei Grande.
Behov for kunnskapssatsing
I sitt hovedinnlegg vektla Skei Grande at Venstres alternative statsbudsjett hvilte på tre pilarer: Å ta skrittet over i lavutslipssamfunnet, å reformere offentlig sektor og å styrke kunnskapssamfunnet.
– En omfattende satsing på kunnskap er det som binder disse utfordringene sammen, og det er nøyaktig det Venstre har fremmet forslag om i vårt alternative statsbudsjett. Vår satsing på kunnskap, forskning og innovasjon er ca. 2,2 mrd. kroner over Regjeringens forslag, sier Skei Grande.
Dugnad mot frafall
– Er det ett område der jeg tror er viktig at vi legger ned den politiske stridsøksa og inviterer til dugnad, så er det frafall i skolen. Frafall bør vi ha en stor og åpen debatt om, der vi hører på hverandre og legger flest mulig ideer i potten for å se hvordan vi skal komme videre. Her trenger vi en helhetlig satsing, og vi trenger alle gode ideer på bordet samtidig. Vi håper Regjeringa legger opp til en sånn dugnad, understreket Skei Grande i debatten, og viste til at Venstre har fremmet et eget representantforslag om en forsterket innsats mot frafall.
Nedslående rapport
Samme dag som Stortinget debatterte statsbudsjettet offentliggjorde Utdanningsdirektoratet en rapport som viser at norske elever i videregående skoler hadde dårligere resultater i matematikk og fysikk i 2008 enn ved tilsvarende undersøkelser i 1990-årene. Blant anbefalingene fra direktoratet er å sikre nyrekruttering av lærere med høy kompetanse i matematikk og fysikk. I tillegg må det legges til rette for at realister fra andre yrker kan videreutdanne seg i pedagogikk for læreryrket.
– Å sikre mange nok kompetente lærere med realfagsbakgrunn er det viktigst vi kan gjøre for å snu den negative trenden, fremhever Skei Grande.
Rekrutteringsplan og kompetanseheving
– I Venstres alternative budsjett er det foreslått en omfattende satsing på læreren. Blant annet foreslår vi å bevilge 350 mill. kroner mer til kompetanseheving, og vi setter av 75 mill. kroner til å utarbeide nasjonale rekrutteringsplaner med hovedfokus på seniortiltak og stipendordninger.
– Venstre mener staten må legge forholdene til rette for å få bl.a. flere økonomer og ingeniører til å bli lærere. De har kompetanse som skolen behøver. Men nye yrkesgrupper trenger selvfølgelig pedagogisk tilleggsutdanning, før de kan jobbe som lærere. Her mener vi staten kan bidra gjennom å utbetale stipender for å ta tilleggsutdanning innenfor pedagogikk, avslutter Skei Grande.
•Les Venstres alternative statsbudsjett her.
•Les komitéinnstillingen her.
•Les referat fra debatten her.