La meg ta et raskt historisk tilbakeblikk. I 2001/2002 var også regionen og landet preget av dystre økonomiske utsikter. Regjeringen Bondevik II ble da kritisert av dagens regjeringspartier for at kommunene måtte redusere på tjenesteomfanget. I dag er det regjeringen Stoltenberg som opplever økonomiske nedgangstider. Og kommunene må betale regningen. Redusert tjenesteomfang er resultatet. Regjeringen har surfet på en økonomisk oppgangsbølge siden 2005. Det har aldri vært brukt så mye penger på kommunene som i denne perioden, ganske enkelt fordi statskassen har flømmet over av skatteinntekter og olje/gasspenger. Det er nå de skal vise sitt sanne ansikt. Jeg tror jeg kan garantere for at regjeringen ikke kommer til å kompensere for bortfallet av skatteinntektene.
Dårlig skatteinngang
Så til dagens situasjon i Stavanger: Nye tall for skatteinngang viser dystrere prognoser for årene som kommer. Endringen skjedde mer eller mindre over natten. I september så det ut til at vi lå an til å klare en skattevekst på 10 prosent. Den siste meldingen om skatteinngang viser en reduksjon på rundt 260 millioner som gir en skattevekst i forhold til i fjor på 2,6 prosent. Heldigvis er det mye som tyder på at vi vil oppnå en skatteutjamning som gjør at det reelle tallet omtrent halveres. Men situasjonen er ytterst alvorlig. Skatteinngangen viser at Stavanger er avhengig av personer og bedrifter som opererer i internasjonale markeder. Stavanger er derfor mer utsatt for internasjonale konjunkturer enn mange andre kommuner.
Regjeringen skryter av at finanskrisen er håndtert på en slik måte at den ikke har rammet Norge i nevneverdig grad. Det er en diagnose som det kan stilles spørsmål ved. Regjeringens krisetiltak har stort sett basert seg på å nå bygg- og anleggsbransjen. Det er ikke her den internasjonale økonomiske krisen for Norge har vært mest prekær. Det er det konkurranseutsatte internasjonale næringsliv som har merket nedgangen. For disse aktørene har regjeringens virkemidler vært få og dårlige. Dette merker vi godt i Stavanger.
Dårlig tilgang på boliger
Det er sterk vekst i storbyregionen vår. Befolkningen vår vil ifølge prognoser øke mest ved siden av hovedstadsområdet. Vi trenger nye boliger for å sikre livsrom for de som er i etableringsfasen og til de som flytter til regionen. Dette er viktig for de det gjelder, men det også viktig for samfunnet som helhet. En god balanse i befolkningens demografi er nødvendig for balanse i inntekter og utgifter. Dette henger sammen med antallet barn i kommunen, antall eldre og antallet i arbeidsfør alder.
Forslaget til handlings- og økonomiplan rådmannen har lagt fram, baseres på en årlig vekst på over 800 nye boliger i kommunen, bystyret har i boligplanen vedtatt en årlig målsetting på over 600 nye boliger. Dersom vi legger de siste statistikkene til grunn kan vi konstatere at vi er svært langt unna disse målene. Bare rundt 200 nye boliger er ferdigstilt til nå i år. Utsiktene for lysning her er det heller ikke lett å se, bystyret har mot Venstres vilje satt utbygging i hovedutbyggingsområder til side. Dette vil føre til lavere tilgang til varierte boliger framover, dårligere muligheter til nyetablerte i byen og reduksjon i kommunens beregnede inntekter for salg av byggeklare områder. Denne situasjonen kan representere en udetonert bombe under Stavangerbudsjettet.
Boligbyggingen i vår region kommer nå utover i mange kommuner. Boligene kommer ikke nødvendigvis der den bør komme, hvis vi legger miljøargumenter til grunn. Det er en kamp mellom kommuner om nye innbyggere. Det er lignende utfordringer i de fleste kommunene. Vi gjør ikke løsningene smarte nok i dag. Kommunegrensene står i veien for gode løsninger innenfor omsorg, tekniske driftsoppgaver og ikke minst arealplanlegging og miljø. Dette bør ikke kunne få fortsette mye lenger.
Øker rentene?
Den siste usikkerhetsfaktoren for budsjettet jeg nevner her er lønnsoppgjøret og en eventuell endring av rentenivået. I 2010 er det nytt hovedoppgjør og forventningene fra mange er store. Det er gitt en ramme i statsbudsjettet for hva staten kommer til å kompensere i lønnsoppgjøret. Hver eneste krone over, vil gå på bekostning av det tjenestetilbudet kommunene skal gi innbyggerne. Hvis rentene i tillegg skulle gå opp, vil det både koste kommunen direkte og kunne få konsekvenser for skatteinngangen.
Alt i alt er det grunn til å frykte at en kommune som Stavanger vil få betydelig lavere inntekter i årene som kommer. Dette kan bli smertefullt, men bør gi oss grunnlag for å tenke nytt i forhold til hvordan vi driver offentlig sektor. Hva kan vi gjøre smartere? Hvordan kan vi planlegge slik at vi sparer ressurser og dermed miljøet? Det grunnleggende spørsmålet er nå: Hvor lenge skal kommunegrenser være viktigere enn det tjenestetilbudet det offentlige gir innbyggerne?
Omstilling, kunmmunestruktur og miljø
Vi kan omstille oss internt i hver kommune til den politiske krampen tar oss. Ganske enkelt fordi det ikke vil være tilstrekkelig. Vi må våge å gjøre den store omstillingen her på Nord-Jæren — en kommunesammenslåing. Ikke for kommunesammenslåingen egen skyld. Men fordi det påtvinges oss av hensyn til miljø, boligbygging, transport, en god demografisk balanse som bidrar til å sikre og ikke minst planlegge gode tjeneste behov, økonomi og folkestyret.
Byene og kommunene kommer stadig nærmere hverandre i avstand ikke minst på grunn av det nye dobbeltsporet. Vi samarbeider mer enn før — det interkommunale arbeidet florerer på nesten alle områder. Det er ikke langt unna det eneste som skiller oss er at vi tviholder på rådhusene og kommunestyrene i hver av de aktuelle kommunene. Skal ikke innbyggerne forvente seg mer av oss folkevalgte?
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her >>